«Varsel om tvangsinnfordring» sto det øverst på brevet jeg fant i postkassa i slutten av mai. «Følgende forfalte krav er ikke betalt:» Og så fulgte ei liste over alle forskuddsskatt-innbetalingene mine for resten av året. Det var et juristformulert brev, og tonen var rimelig dramatisk, som om jeg hadde gjort underslag eller noe annet kriminelt.
Følg debatten: NRK Debatt på Facebook
Det jeg hadde gjort meg skyldig i var å ha betalt siste termin fire dager for sent, fordi jeg hadde lagt innbetalingen på feil konto. Jeg ringte straks Kemnerkontoret. Den lille forsinkelsen var ikke det store problemet, viste det seg. Verre var det at jeg på terminen før dette, av en eller annen grunn, hadde betalt 10 kroner for lite. Men dersom jeg bare betalte de 10 kronene, ville saken løse seg!
Jeg så mest det komiske i dette, men slikt kan skremme vannet av små næringsdrivende som fra før er hardt presset og ikke evner å le av dette, og noen ganger er det jo alvor. Av ulike grunner har man ikke de pengene til å betale forskuddsskatten, kanskje fordi inntektene har sviktet?
NAV gir ikke ved dørene
Alvoret ble plutselig understreket når min frisør ringte meg, fortvilet over å ha fått et likelydende brev fra Kemneren. Hun har hatt en hard periode nå, og så overhodet ikke noe komisk i dette selv om hun hadde klart å betale. Men så kommer et nytt sjokk: Premien på sykeforsikringen på 5000 kroner til NAV forfalt i en periode hun egentlig burde hatt utbetalinger fra den, men likevel har stålsatt seg til å jobbe.
Hun ba NAV om å få betale premien i to avdrag, men der gir man ikke ved dørene. I hvert fall ikke til personer som har jobbet i 30 år og aldri hatt behov for støtte fra det offentlige. Er man ikke registrert og godkjent som mottaker, får man ikke noe.
Jeg tilbød meg å hjelpe henne med avdragene, men det ville hun ikke. Det burde jo være det offentliges oppgave, og det har hun jo rett i. I stedet opplevde hun kontakten med det offentlige som ydmykende.
Partiene bryr seg ikke
Selvstendige næringsdrivende har 16 karensdager og kun 60 prosent av inntekten utbetalt. De fleste sykdommer eller skader er over etter to til tre uker. Mange selvstendige satser på å klare seg uten sykepenger, men ved å betale en ekstra sykepremie til NAV kan man øke utbetalingene til 100 prosent, men karensdagene består.
De selvstendige næringsdrivendes situasjon synes det som ingen partier virkelig bryr seg om. Små selvstendige utsettes for stadige urettferdigheter. Akademikerfagforeningene har tilbud til privatpraktiserende medlemmer, og nå har LO-forbundet Industri Energi engasjert seg for de selvstendige, men de selvstendige har fortsatt dårligere sosiale rettigheter under sykdom, permisjoner, for ikke å snakke om arbeidsledighet.
De betaler mer skatt, har ikke minstefradrag på selvangivelsen, betaler skatt på penger som ikke er tjent, og risikerer å måtte betale hele forskuddsskatten for året hvis man snubler med første termin.
En uensarta gruppe
Diskrimineringen av selvstendige er en arv fra tida da de aller fleste som startet for seg selv, var overklassefolk som hadde råd til å ta risikoen. Dessuten skulle de selvstendige straffes for friheten og muligheten til å trekke fra utgifter.
I dag er selvstendige en uensarta gruppe, med enkelte på toppen som tjener millioner, og den store flokken som knapt får eller ikke får endene til å møtes. Vi er mange hundre tusen små selvstendige; frisører, håndverkere, kunstnere, rådgivere og andre som jobber hardt og gjør byråkratijobber for samfunnet i tillegg.
Har man først etablert seg er det svært vanskelig å hoppe av. Man får ikke ledighetstrygd. Sosialen er alltids en utvei, men da må man selge det man har ervervet gjennom et langt liv. Da er det bedre å gå fra hånd til munn og leve i håpet om svære oppdrag og mange kunder.
Mange gir opp drømmen
Vi holdes utenfor arbeidsledighetsstatistikken og de fleste sosiale ytelser. Likevel er vi selvstendige næringsdrivende stolte over å klare oss selv og av å bidra til fellesskapet.
Jeg har vært privilegert med mitt nettverk, men svært mange andre gir opp drømmen om å klare seg selv, tross stadige oppfordringer fra politikere, myndigheter og eksperter i faste stillinger, om å bli gründer.
Det er mange ting som bør gjøres, dersom lovordene om å satse på gründerne ikke skal bli stående tomme. Forskuddsskatt-reglene må endres, og første reaksjon fra Kemneren hvis innbetalinger uteblir eller er mangelfulle, burde være en imøtekommende henvendelse for å diskutere årsak og tiltak – ikke varsel om «tvangsinnfordring».
Politikerne må ta grep
NAV har også et forbedringspotensial. Det må være viktigere å hjelpe folk som sliter, med en liten håndsrekning, enn å la dem gå til grunne og deretter bli varige klienter – selv om det passer bedre med regelverket. Vanlige arbeidstakere og skatteytere som står på for fellesskapet burde møtes med vennlighet og forståelse når ting butter, ikke juristformulerte brev og avvisning.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter
Man har både kunnskapsrike og hyggelige folk i skatteetaten og NAV, så dette burde være mulig. Dessuten er det verdiskapende.
Ansatte i offentlige etater skal ivareta fellesskapets interesser, og har et regelverk å forholde seg til. Slik må det være. Derfor er det opp til politikerne å vedta lover og forskrifter som sørger for at de selvstendige får en bedre hverdag, så utfordringen går til næringsminister Monica Mæland. Og så er det lov for andre politikere å engasjere seg også.
