I går kveld satte NRK Forbrukerinspektørene søkelys på matkasting. Det trengs. I Norge kaster vi 355.000 tonn spiselig mat i året.
Den norske regjeringen har gjennom tilslutningen til FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030.
Men regjeringen svikter. I bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn som fem departementer inngikk med matbransjen i juni, forpliktet myndighetene seg blant annet til å sørge for at overskuddsmat fra butikker og matprodusenter gis bort til folk som trenger det.
Grovt løftebrudd
Blekket på avtalen var knapt tørt før Landbruks- og matdepartementet kuttet støtten til Matsentralen, som har som hovedoppgave å ta imot spiselig mat som butikker og matprodusenter ikke får solgt.
Matsentralen distribuerer overskuddsmaten videre til veldedige organisasjoner som Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, som igjen sørger for at maten når fram til dem i samfunnet vårt som trenger den aller mest.
I bransjeavtalen de selv har undertegnet, forplikter regjeringen seg blant annet til å «bidra til å tilrettelegge for donasjon av mat i samarbeid med matbransjen». Å kutte støtten til Matsentralen er det motsatte, og et grovt løftebrudd fra regjeringen og landbruksminister Jon Georg Dale. Det var aldri meningen at matbransjen selv skulle ta hele regningen for Matsentralen.
Da bransjeavtalen ble undertegnet, manglet det ikke på lovord fra politikerne. «Myndighetene og matbransjen står nå sammen», sa statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, før hun skrev under avtalen på vegne av Landbruks- og matdepartementet. «Avtalen er viktig fordi redusert matsvinn er samfunnsøkonomisk lønnsomt», fortsatte hun.
Hjelper vanskeligstilte
For hvert tonn matsvinn vi klarer å unngå, sparer samfunnet mer enn 50.000 kroner. Å gi bort overskuddsmat til dem som trenger det, er en viktig del av svaret på hvordan matprodusenter og dagligvarebutikker kan sørge for at maten de ikke får solgt havner hos trengende i stedet for i søpla.
En matsentral er også en effektiv måte å mette vanskeligstilte på. I Norge lever en halv million mennesker under EUs fattigdomsgrense. Ifølge matsentralens egne beregninger vil 800.000 kroner, som Matsentralen fikk i støtte fra Landbruk- og matdepartementet i år, bety at mat til en verdi av nesten 14 millioner kroner ender hos dem som trenger det mest.
- Les også: Blås i datoen
Når regjeringen kutter hele støtten, må Matsentralens ansatte bruke enda mer av sin knappe tid og kapasitet på å skaffe finansiering, i stedet for å jobbe for formålet sitt: Å sørge for at de som sliter med å få livet til å gå rundt, kan spise seg mette.
Forutsigbar støtte til matsentralene er ekstra viktig i tiden som kommer. Målet er å etablere matsentraler i en eller annen form i alle store norske byer i nær framtid. Det vil si at midlene, både det som kommer over statsbudsjettet og det som gis av næringslivet, vil måtte fordeles på flere matsentraler i tiden som kommer.
Uhøflig
Myndighetenes bidrag til finansieringen av Matsentralen har vært beskjeden så langt. Med unntak av rekordåret 2017, der myndighetene totalt bidro med 24 prosent av driftsmidlene, har dagligvarekjeder, leverandører, stiftelser og veldedige organisasjoner bidratt med hele 90 prosent.
Målsettingen i bransjeavtalen er å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, med delmål om 15 prosent reduksjon innen 2020 og 30 prosent reduksjon innen 2025. – Med denne avtalen på plass, har vi aldri hatt så gode forutsetninger for å nå målet som vi har nå, sa statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal da hun skrev under avtalen. Skal hun ha sine ord i behold, forutsetter det at departementet hennes ikke kutter i støtten til Matsentralen.
Å sørge for at mat som ikke blir solgt gis bort til de som trenger det mest, er viktig både for fattigdomsbekjempelse og for å nå målet om halvert matsvinn innen 2030. Men det koster penger å drive matsentraler, og det er myndighetenes soleklare ansvar å støtte driften. Det er uhøflig å løpe fra regningen når alle var enige om å spleise.
Følg Ytring på og
Se også: NRK1s Forbrukerinspektørene viser deg hvordan du kan spare lommeboken for mange kroner og miljøet for tonnevis med avfall.
