NRK Meny
Kronikk

Gransk dine grunner, Høie

Helseminister Bent Høie er uenig med helsepolitisk talsmann Bent Høie. Har han virkelig fått svar på alt han trengte å vite om Oslo universitetssykehus så fort?

Bent Høie

Er byråkratiet i Helse Sør-Øst allerede ved å gjøre Bent Høie om til en mann som ikke kan sette makt bak krava, spør professor Jan Helge Solbakk.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Dagens medisin meldte i fjor høst at Bent Høie, den gang helsepolitisk talsmann for Høyre, var åpen for en ny gransking av prosessen rundt sammenslåingen av Oslo-sykehusene, slik tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) lenge hadde krevet.

Nå som han er helseminister har pipen plutselig fått en annen lyd: Statsråd Høie har tilsynelatende fått de svarene han den gangen etterlyste, og en gransking er unødvendig! Men hva er det han nå vet som han ikke visste i valgkampen? Og hva med alle dem som har krevet en gransking? Har de fått svarene de har etterspurt?

Knusende dom

Da Riksrevisjonen i fjor på denne tiden fremla sin nådeløse rapport om sammenslåingen til Oslo universitetssykehus, krevde en samlet opposisjon en uavhengig gransking av forholdene. Da uttalte vår nå ferske helseminister følgende til NRK:

Dette er et foruroligende signal om at vi har fått en helseminister som allerede få uker etter sin tiltredelse ikke er i stand til å sette makt bak de kravene han gikk til valg på.

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO

Det store spørsmålet er om dette har gått utover pasientenes liv og helse. Vi vet at det har vært mange alvorlige hendelser ved sykehuset i denne perioden, men vi vet ikke om dette kan knyttes til den situasjonen de ansatte ble satt i, sier helsepolitisk talsmann Bent Høie i Høyre.

I den knusende rapporten fra Riksrevisjonen som Høie og resten av opposisjonen for 12 måneder siden la til grunn for sitt granskningskrav, sto det blant annet:

  • At Helse sørøst (HSØ) unnlot på forhånd å utrede forhold som kunne være kritiske og som HSØ kjente til før de satte i gang prosessen med OUS.
  • At både HSØ og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har godtatt høy risiko i prosjektet.
  • At både HSØ og HOD ikke har jobbet tilstrekkelig aktivt for å redusere rapportert kritisk risiko.
  • At HSØ har skapt urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Liste over avvik

Og i årets rapport, som ble fremlagt 28.11, og som også er full av alvorlige bemerkninger, skriver Riksrevisjonen:

  • At fra omstillingen av OUS startet i 2009, og fram til utgangen av 2012 er det ingen klare forbedringer i verken pasientbehandlingen eller ressursutnyttelsen i OUS.
  • At det er store variasjoner i ventetiden mellom fagområder, klinikker og avdelinger i OUS.
  • At kapasiteten innenfor områdene radiologi, patologi, intensiv og post-operative senger har vært flaskehalser og har bidratt til økte ventetider i omstillingsperioden.
  • At antallet meldinger om alvorlige hendelser som har blitt sendt til Fylkeslegen fra OUS var markant flere i 2011 og våren 2012 enn i 2010.
  • At det fortsatt er stor variasjon mellom klinikkene i saksbehandlingstid for alvorlige avvik.
  • At OUS i begrenset grad har hatt relevante og pålitelige styringsdata for å følge opp utviklingen i kvaliteten i pasientbehandlingen i omstillingsperioden.
  • At OUS ikke har etablert en gevinstrealiseringsplan for faglige gevinster av omstillinger.
  • At OUS har vedvarende utfordringer med flaskehalser, ventetider og fristbrudd, selv om omstillingen førte til at foretaket fikk ansvar for færre pasienter.
  • At OUS har hatt et underskudd på over 500 mill. kroner de to siste årene, og at i omstillingsperioden har en rekke effektiviseringstiltak vært innført, men fra 2009 til 2012 har kostnadene per utført behandling i somatikken ved OUS økt.

Og til sist bemerker Riksrevisjonen om ledelsen i Helse-Sør-Øst: «Undersøkelsen viser at HSØ har hatt hyppig kontakt med OUS i omstillingsperioden og tilført omstillingsmidler. HSØ har imidlertid ikke bidratt til å klargjøre hva som skal bli bedre, og når det kan forventes forbedringer i OUS».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Smålåten snuoperasjon

Dersom Høie holder fast ved sin uttalelse fra 26.11 om at gransking av OUS-prosessen ikke lenger er nødvendig, representerer dette ikke bare et skuffende løftebrudd. Det er et foruroligende signal om at vi har fått en helseminister som allerede få uker etter sin tiltredelse ikke er i stand til å sette makt bak de kravene han gikk til valg på.

Høies snuoperasjon fremstår som ubehjelpelig og smålåten på alle vis.

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO

Jonas Gahr Støre hadde som helseminister alt for mye politisk prestisje knyttet til å gå med på en slik gransking. Derfor nektet han å etterkomme kravene fra de tillitsvalgte ved OUS og fra Helsetjenesteaksjonen, på tross av at han visste det ville koste AP en mengde stemmer. Over en slik steilhet hviler noe tragisk, men samtidig imponerende.

Høies snuoperasjon, derimot, fremstår som ubehjelpelig og smålåten på alle vis, og bærer bud om at det ansiktsløse byråkratiet i Helse Sør-Øst allerede er i ferd med å omskape ham til en trådløs marionett i sitt eget skamløse teater. Det er å håpe at Riksrevisjonens siste rapport representerer sterk nok kost til at ministeren ser behov for å granske sine grunner på nytt.