Jussen definerer overlagt drap, forsettlig drap og uaktsomt drap etter hvor tilsiktet et drap ble begått. Strafferetten opererer også med uaktsomt drap.
For dem som sitter igjen er tapet stort uansett, men jo mer villet drapet er, jo mer krenkende og skremmende er det.
Få drap
Jeg er glad for at Norge er et land med få drap og hvor gjerningsmenn i en ikke ubetydelig grad er psykisk syke. Det hadde vært mye verre om drapsmenn flest var gjennomtenkte og relativt harmoniske og syntes at drap var berettiget. I vår kultur er drap den ekstreme reaksjon.
Det er omtrent 20 prosent av de drapsdømte som blir funnet utilregnelige. Det vil si at de ikke kan straffes fordi de ikke vurderes å ha normal skyldevne. De fleste utilregnelige drapsmenn har en schizofrenidiagnose.
LES OGSÅ: «De tikkende bombene blant oss», av bistandsadvokat Carl Bore
LES OGSÅ: «Får ikke hjelp før det er for sent», av pårørende Bodil Knutsen
Dreper før diagnosen
Internasjonalt er det funnet at året før en schizofrenidiagnose blir stillet, er det året det er størst risiko for drapshandlinger. Med andre ord: i en del tilfeller blir ikke sykdommen diagnostisert før det er begått en alvorlig forbrytelse. Når diagnosen er satt og behandling påbegynt, faller risikoen for drap per år betraktelig.
Dette funnet underbygger påstanden om at dersom helsevesenet er flinkere til å identifisere sykdommen, vil man kunne sette i gang adekvat behandling på et tidligere tidspunkt og antagelig forebygge noen drap.
En finsk undersøkelse viser at personer som får sin første schizofrenidiagnose i fengsel, er rundt fem år eldre ved diagnostisering enn andre finner med schizofreni. Dette stemmer med norske kliniske erfaringer. Personer med dyssosial adferd og rusmisbruk kan være i kontakt med psykiatrien mange ganger uten at man ser at det også dreier seg om schizofreni. Den avvikende adferden blir en form for støy som gjør at fagpersoner ved korte behandlingskontakter ikke ser den underliggende sykdommen.
Dessverre kan det være slik at urolige, truende pasienter blir roet ned og skrevet ut raskt, uten at man har hatt mulighet til en omfattende diagnostisk utredning. Dersom de så ikke møter til poliklinisk oppfølging, kan sykdommen gå ubehandlet (for) lenge.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Tilregnelige mesteparten av tiden
Men selv om den absolutte årsrisiko for drap er høyest før diagnosen settes, er det også en del pasienter som begår drap etter flere års sykdom. Det er som regel tilfeller hvor behandlingen ikke har vært helt optimal, hvor pasienten gjerne er isolert og underbehandlet og negativ til psykiatrien.
Pasientautonomi er bra, men i en del slike saker finner jeg at det offentlige helsevesenet bør ha forpliktelser til å gripe inn i større grad enn det gjøres i dag. Er man så dårlig som de dårligst fungerende schizofrene er, så er man ikke tilregnelige strafferettslig og man bør heller ikke oppfattes som juridisk i stand til å ta ansvar for egen behandling.
Når dette er sagt er det viktig å understreke at de aller fleste med schizofrenidiagnose vil være tilregnelige mesteparten av tiden. Heldigvis er schizofrenibehandling i dag mye bedre enn tidligere. Det er bare i de periodene pasientene er veldig syke at de vil bli oppfattet som utilregnelige. De tilregnelige personer med schizofreni opptrer sjelden i kriminalstoff i media, de er stort sett rolige, lovlydige borgere.
Bedre schizofrenibehandling
Når en utilregnelig person har begått en alvorlig voldshandling, blir det satt inn mange og til dels langvarige behandlingstiltak for at han ikke på ny skal komme i en slik situasjon at han vil begå voldshandlinger. De som er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern i Norge har hatt veldig liten tilbakefall til voldshandlinger i motsetning til tilregnelige voldsmenn som residiverer oftere. Det hadde vært flott om behandlingen var iverksatt før voldshandlingen!
Tilregnelige drapsmenn har også psykisk lidelser, men ikke så alvorlige at de ikke blir ansett for ansvarlig for egne handlinger eller for eget behandlingsbehov. Det er som regel sterke emosjoner som kommer til uttrykk ved forsettlig drap: sinne, angst, krenkelse, depresjon eller total oppgitthet. Ofte foreligger det også et rusproblem. Noen få drapsmenn mangler totalt empati med sitt offer og ønsker å gjøre skade, det er gjerne disse som blir dømt for overlagt drap. Det er klart at det hadde vært fint om også disse menneskene kunne fått behandling som kunne forhindre drap. Det finnes imidlertid ingen anerkjent behandlingsmulighet for manglende empati. Personlighetsforstyrrelser er nok et produkt av arv og sosialt miljø under oppveksten, selv om man nok kan justere litt også i voksen alder. Selvbeherskelse er også noe som må øves opp gjennom år.
Dersom vi skal forhindre noen drap begått av utilregnelige, bør vi få bedre oppfølging av alle med schizofrenidiagnose. Dersom vi skal redusere drap begått av tilregnelige, må vi nok heller se på hva barn trenger for å bli sunne og trygge voksne med omsorg og empati for andre.
