Kronikk

Gjenbruksbløffen

Brukte klær løser ikke miljøproblemer.

Kvinne handler klær på loppemarked

Handelen med brukte klær øker, men gjenbruk løser ikke det store problemet. Det er overproduksjon og overforbruk av klær, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Rishiken / Shutterstock / NTB scanpix

At klesindustrien er en miljøversting, er etter hvert blitt vel kjent. Den står for 8 prosent av de globale karbonutslippene, er verdens nest største vannforbruker og slipper ut en halv million tonn mikroplast hvert år. Men den økte oppmerksomheten omkring gjenbruk av klær er et tveegget sverd. Det som monner minst, får mest oppmerksomhet.

Gjenbruk handler sjelden om at dronningen bruker sine fine kjoler mer enn én gang. Det brukes oftere om klær som sys om eller redesignes, men som regel innebærer det at klær skifter eier.

Noen miljøløsning er det derimot ikke: Om en bukse brukes 300 ganger, vil det ikke belaste miljøet mindre om tre personer bruker buksa 100 ganger hver enn om den første eieren slet den ut selv.

Gjenbruk kan være ren sløsing.

Reklametriks

Det er i tillegg et paradoks at når klær og miljø frontes med fokus på gjenbruk, så er det ofte kombinert med markedsføring av nye klær på ulike måter. Slik som pant på brukte klær i butikk eller gjennom apper som Tise og Finn.no.

Å kjøpe, arve eller få brukte klær er en fin måte å anskaffe klær, men gjenbruken løser ikke det store problemet, som er overproduksjonen og overforbruket av klær. Med andre ord, skal vi minske miljøbelastningene fra klesindustrien må vi få oppmerksomheten over fra gjenbruk til bruk.

Gjenbruk brukes til å få klærne ut av skuffer og skap, slik at du med god samvittighet får plass til nye plagg.

Vekst i gjenbruk og dårlige klær

Foreløpig er det ikke så mange som faktisk kjøper brukte klær i Norge, men markedet vokser. En forbrukerundersøkelse fra Sifo viser at 21 prosent av de spurte i 2017 hadde kjøpt brukte klær det siste året, og tall fra Forbrukerrådet viser en liten oppgang til 24 prosent i år. Men i 2028 er det spådd at gjenbruksmarkedet vil overgå kjedehandelen.

Det betyr at klesmarkedet i fremtiden til bestå av en mye større andel brukte klær. Blant disse klærne vil det bli vanskelig å finne det vi i dag anser som god kvalitetsvintage, laget i en tid hvor håndarbeid og skreddersøm var mer vanlig.

De fleste klærne som selges i dag er billige og dårlige og har liten verdi på et bruktmarked.

Et godt marked for brukte klær er avhengig av at klærne er av god nok kvalitet til å tåle flere brukere. De fleste klærne som selges i dag er masseproduserte, billige og dårlige og har liten verdi på et bruktmarked. Med andre ord, klærne vi legger igjen etter oss i dag, er lite attraktive om 10 år. De unike, eldre kvalitetsplaggene blir både mer ettertraktet og vanskeligere å finne, og derfor bør de tas godt vare på.

Når gjenbruk blir sløsing

Vi er i dag en veldig spesiell historisk situasjon fordi vi forvalter store mengder fantastiske stoffer og håndlagde produkter. Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1970-tallet la mange kvinner ned utrolig mye arbeid i tidkrevende tekstilteknikker, og produktene av deres innsats ligger nå i skuffer og skap i de tusen hjem. Klær var frem til langt inn på 1900-tallet investeringsobjekter som var ment å vare livet ut. Vi må ta vare på disse skattene.

Gjenbruk brukes til å få klærne ut av skuffer og skap, slik at du med god samvittighet får plass til nye plagg. Det rensker samvittigheten slik at du kan kjøpe enda flere, nye klær.

Det brukes til oppmerksomhet omkring salg, også av nye klær, og til å fremstille bedrifter som grønne.

Det som monner minst, får mest oppmerksomhet.

Gjenbruk kan også være ren sløsing. Symesterskapet hadde denne høsten gjenbruk som tema og er et godt eksempel på at det ikke alltid betyr god ressursutnyttelse. Å sy et nytt plagg av noe gammelt kan både være gøy og en fin måte å utnytte avlagte klær eller andre tekstiler. Det kan være bra, gitt at det nye produktet har høyere verdi enn det opprinnelige.

En arvet kjole kan tilpasses sin nye eier, men det er sløseri å sy en brukbar sovepose om til en ubrukelig jakke, eller å bruke flere hele og ordentlige plagg til å lage en liten barnekjole.

Kjøp færre plagg

Målet for den årlige Tekstilaksjonen er at vi skal bruke klærne våre dobbelt så lenge. Det er et langt skritt frem for en aksjon i norsk tekstilbransje som startet i 2014, som en dugnad for økt gjenbruk og gjenvinning av tekstilavfall.

Når klær og miljø frontes med fokus på gjenbruk, så er det ofte kombinert med markedsføring av nye klær.

Budskapet er riktig: Hvis vi brukte klærne våre dobbelt så lenge ville miljøbelastningen bortimot halveres. Dette forutsetter at langvarig bruk resulterer i at halvparten så mange nye klær kjøpes, og dermed også på sikt produseres.

En halvering av importerte klær til Norge kan høres drastisk ut, men er i virkeligheten både realistisk og ønskelig. For mange forbrukere kan dette være ganske enkelt: En halvering betyr et klesforbruk som på 1990-tallet. I dag kjøper vi dobbelt så mye, og nordmenn har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet.

Gjenbruk blir en unnskyldning for å fortsette et høyt klesforbruk. Det bør det ikke være. Det som haster er å få kontroll med kvalitet og mengde klær som selges.

Det vil føre til lenger bruk, færre klær og hindre at fremtidens bruktmarked drukner i dårlige klær. Vi må derfor starte å diskutere hvordan dette målet kan nås.

Gjenbruk blir en unnskyldning for å fortsette et høyt klesforbruk.

Mye må gjøres politisk gjennom garantiordninger, miljøavgifter, produsentansvar og reklamasjonsrettigheter.

Men noe kan vi alle gjøre:

Kjøp bare klær du virkelig liker og har bruk for.

Ikke kjøp ferdig slitte klær med kort levetid.

Unngå klær som bare kan brukes ett bestemt sted, år eller anledning.

Bruk reklamasjonsretten dersom klær er brukt vanlig i 2 år og likevel blir ødelagt.

Vask klærne lite og riktig.

Husk at det er like miljøbelastende å kaste klær som å kaste mat.