Kronikk

Gir nettbrett bedre leseopplæring?

Mange vil ha mer bruk av nettbrett i skolen fordi det gir raskere læring. Men det kan også være dårligere læring.

Skriv for hånd !

Å lære å skrive er en komplisert prosess. Mye tyder på at barn lærer bedre når de lærer å forme bokstaver og skrive for hånd, hevder kronikkforfatteren.

Det er nå mange stemmer som ivrer for at vi skal få enda mer IKT inn i skolen, helst i form av nettbrett. Argumentene som brukes er at det vil gjøre læringen morsommere, elevene vil lære raskere og lærerne får kjærkommen avlastning, slik at de kan bruke mer tid på de elevene som trenger ekstra oppfølging.

En av entusiastene, professor Arne Krokan ved NTNU, har blant annet trukket fram et prosjekt i Bærum som et mønster til etterfølgelse. Der prøver de nå ut lese- og skriveopplæring på nettbrett for å se om dette fører til bedre læring. De første erfaringene skal visstnok være svært gode. Elevene er mer motiverte, jobber hardere og har det morsommere. De lærer nå tre til fem bokstaver per uke, der de før lærte én. Stemmer disse tallene, burde det være klart for alle at vi må endre praksis og kaste den tradisjonelle opplæringen på båten, for vi kan vel ikke si nei til 300-500 prosent raskere progresjon?

SE OGSÅ: Nettbrett eller flere lærere?

Dårligere læring

Det er en utbredt oppfatning at raskere læring automatisk betyr bedre læring, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Kvalitet krever ofte innsats over lang tid.

Det kan kanskje virke gammeldags og kjedelig å sitte og forme «m» etter «m» med sirlig skrift, men vi bør tenke oss godt om før vi bytter det ut med noe annet bare fordi det er morsommere og mer moderne. Forskning viser nemlig at bokstavlæring med tastatur er av dårligere kvalitet enn den som skjer på tradisjonelt vis. De som lærer med tastatur glemmer fortere det de har lært, og det blir flere feil og unøyaktigheter.

Blant annet blir de dårligere til å skille mellom skrifttegn som er formet som speilbilder av hverandre, som for eksempel b og d, to bokstaver som ofte blir forvekslet av nybegynnere og svake lesere.

Nettbrettet gjør læringen fattigere på et viktig punkt: Sansemotorikken er borte.

Tormod Aagaard

Følg debatten: NRK Ytring på Twitter

Forklaringen på hvorfor det er så stor forskjell på disse to metodene ligger i vår biologiske utrustning. Syn og bevegelse henger sammen. For at vi skal lære å gjenkjenne visuelle former trenger vi informasjon fra resten av kroppen. Dette får vi blant annet når vi former bokstavene med hånden.

For en som ikke kan skrive, er b og d identiske, men i det denne personen lærer seg å skrive med blyant og papir, må hun gjøre helt forskjellige bevegelser for å forme de to bokstavene. Slik lærer hun å skille dem fra hverandre. Ved å lære en bokstav på denne måten, blir dessuten håndens bevegelse en del av minnesporet som lagres i hjernen, og eleven sitter igjen med et komplekst motorisk, visuelt og auditivt minne.

Dette skjer ikke dersom personen kun har lært bokstaven ved bruk av tastatur.

Når Krokan entusiastisk kan fortelle at nettbrettbarna bruker flere sanser fordi de jobber multimedialt, så ser han helt bort fra det faktum at nettbrettet gjør læringen fattigere på et viktig punkt: Sansemotorikken er borte.

Les også: Er vi klare for iPad i klasserommet?

Lesing er nøkkelen

Det er altså grunn til å tro at tastaturmetoden fører til flere feil og unøyaktigheter og en brattere glemselskurve. Ingen vet hva dette vil bety på lang sikt. Det vi vet, er at den første lese- og skriveopplæringen er ekstremt viktig. Der kan vi ikke tillate oss å gjøre store endringer uten solid kunnskap.

LES OGSÅ: Den opphaussede digitale kompetansen

Hvor god man er til å lese og skrive er kanskje det som mest av alt avgjør hvor godt man klarer seg i samfunnet vårt. Svake lesere gjør det generelt dårlig i utdanningssystemet, og klarer seg dårligere i samfunnet.

Vi vet at pedagogiske bølger og overdreven reformiver kan gjøre stor skade i skolen, og det er ingen områder der vi må opptre så aktsomt som i den første lese- og skriveopplæringen. Her ligger nøkkelen til all videre utdanning og til et godt liv i et avansert kunnskapssamfunn som vårt. Går det galt her, vil mange slite med resultatet resten av livet.

Overdreven reformiver kan gjøre stor skade i skolen, og det er ingen områder der vi må opptre så aktsomt som i den første lese- og skriveopplæringen.

Tormod Aagaard

Enkel teknologi, enorm kraft

Teknologien vi allerede besitter er ekstremt god. Vi tenker sjelden på det, men når vi lærer å lese, setter vi i gang en prosess som endrer hjernen vår for alltid. Områder i hjernen som behandler synsinntrykk kobles direkte opp mot deler av hjernen som behandler språklyder. Vi som har vært gjennom denne forvandlingen kan, utrolig nok, høre det som kommer inn gjennom øyet. Du som leser denne teksten kan sannsynligvis høre en stemme i hodet akkurat nå.

Men dette er ikke alt. Når endringsprosessen er helt gjennomført, har det også skjedd andre ting med oss. Vi har fått bedre arbeidsminne, oppfatter tale annerledes enn før, og vi har bedre forutsetninger for å lære nye språk. Den som lærer å lese oppnår bedre resultater på nesten alle tester der man måler kognitive evner. Dette er det verdt å bruke mye tid og krefter på.

Teknologien som gjør en slik oppgradering av menneskehjernen mulig er kanskje 5000 år gammel, men den er på ingen måte utdatert.