Iblant kommer det noen på banen og forklarer alvorlig hvor viktig det er at barn får «digital kompetanse». «Digital kompetanse» er faktisk så viktig at det er for sent å begynne med å tilegne seg dette på skolen – det må begynne allerede i barnevogna. Det som ellers kan skje – vil skje, ifølge enkelte røster – er at barnet vil bli akterutseilt i arbeidsmarkedet som voksen. Faktisk vil nye «digitale skiller» skapes, og dét er veldig farlig. Sist ble slike synspunkter hevdet da «Barn og medier»-rapporten ble lagt fram.
Da er det jo klart hva foreldre skal gjøre. Kjøp nettbrett til barna så fort som mulig. Det er faktisk gode nyheter, dette her – for første gang kan man oppfylle sitt foreldreansvar ved å kjøpe en dings til 3.000 kroner. Enkelt!
Beklager, men her må jeg rope «Keiseren har ingen klær!»
LES OGSÅ: IT i skolen? Sørgelige greier.
Lettere og lettere å bruke
For det første: Hva ligger i «digital kompetanse»? Det er relativt lite spesifisert i medieoppslagene, men ser i hovedsak ut til å bestå av å være vant til å bruke nettbrett, PC og digitale medier; å klare å styre seg så man ikke bruker dem hele tida, bare akkurat passe mye; samt å være passe klok og skeptisk når man beveger seg på sosiale medier.
Det finnes ingen i hele verden som trenger å begynne med nettbrett i toårsalderen for å bli «god» til å bruke det som voksen. En av de tydeligste trendene gjennom den moderne datahistorien, er at programmer og dingser blir mer og mer brukervennlige – de blir mer intuitive, mer lettbrukte, og målet er å gjøre det mulig å bruke dem fullstendig uten bruksanvisning.
Jeg ber alle som måtte gå på kurs for å klare å bruke nettbrettet sitt, om å rekke opp hånda ... Ingen? Nei vel.
Når det gjelder det å tilegne seg gode rutiner, er det helt klart nyttig. Mange voksne sliter åpenbart med å klare å holde seg unna smarttelefonen sin eller nettbrettet sitt både på jobb og i sosiale sammenkomster. Men dét er ikke noen grunn til å gi barna nettbrett i barnehagen, selv om dette blir hevdet av en rådgiver i Medietilsynet.
Det er absurd å skulle eksponere barna for noe de skal lære å styre seg i bruken av. Litt som å innføre alkohol i barnehagen for at barna skal lære seg gode alkoholvaner fra starten av så de slipper å gå på en smell når de blir unge voksne.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Barndommen er verdifull i seg selv
For det andre: Hvor viktig blir denne «digitale kompetansen» i arbeidslivet? I følge en av forskerne i artikkelen blir dette så viktig at «i verste fall vil veldig mange falle utenfor jobbmarkedet når de en gang blir voksne». Altså: Det kommer til å være sterk konkurranse på jobbmarkedet, og det som skiller kommer ikke til å være fagkompetanse, men disse generelle og vage ferdighetene i bruk av digitale verktøy. Og det for veldig store grupper av arbeidstakere.
Seriøst? Jeg hiver meg utpå og spår at fagkompetanse, innsatsvilje og personlige egenskaper kommer til å være det viktigste også i framtidas arbeidsliv. I en del yrker vil «fagkompetanse» innebære høy «digital kompetanse» – jeg er i et slikt yrke selv – men for de aller fleste vil det holde med den «digitale kompetansen» de har tilegnet seg i løpet av utdanningen, fått med seg ut fra egen interesse og generell eksponering, samt det de får opplæring i på arbeidsplassen.
For det tredje – og kanskje det viktigste – hensikten med barndommen (og foreldreansvaret) er ikke å forberede barna på arbeidslivet. Barndommen er ikke instrumentell i så måte, den har verdi i seg selv. Barna skal få leve barndommen som den er, og det er nok av nye ferdigheter å mestre, opplevelser å glede seg over, sosiale situasjoner å leve i og modnes på – slik det alltid har vært – som kommer helt uten læreplan og intensjon, men som allikevel er med på å modne barnet fra barn til ungdom til ansvarlig voksen.
LES OGSÅ: Ildsjeler avgjør om elevene lærer data
Gode egenskaper
Når det er sagt, er det både et foreldreansvar og et skoleansvar å gi barna nødvendig ballast fram mot voksenlivet. Dette inkluderer i stor grad danning og kritisk sans, som begge er gode egenskaper å ha med seg også når det gjelder bruk av sosiale medier, nettbrett og digitale verktøy.
Forskerne har imidlertid rett i at det er uheldig at skolene har svært ulikt tilbud når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Skolene har ansvar for å innlemme IKT i undervisningen, og da må de ha både nødvendig utstyr og nødvendig kompetanse. Her har også skoleeierne – kommunene – et stort ansvar.
Til sist: Når vi har IKT på skolen, ønsker vi virkelig at barna bare skal lære å bli gode brukere? Programmer blir enklere og enklere å bruke, men noen må lage dem. Dér har skolen et stort potensiale: Den kan introdusere barn for programmering. Så kan noen av dem bli skaperne av framtidas apper, spill og programmer, i stedet for bare å være gode til å bruke dem.
