Hopp til innhold

Bekymringsfullt skolefravær øker: – Vi må våge å være voksne

Problemet med skolevegring og bekymringsfullt skolefravær øker. Flere peker på at færre krav og mindre grensesetting kan være årsaker.

Ugjenkjennelige elever i et klasserom, som illustrasjon på miljøet i et klasserom.

Stadig flere ungdommer får bekymringsfullt skolefravær. I enkelte kommuner på Østlandet er slikt fravær på 20 prosent.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

– Vi må våge å være voksne. Slik jeg vurderer det, sluttet vi å være voksne for mange år siden.

Det sier Christian Jørgensen Wulff.

Han er rådgiver hos Statped, og har jobbet mye med det økende fraværet i norske skoler.

Som NRK tidligere har skrevet om har bekymringsfullt skolefravær økt de siste årene, spesielt på Østlandet.

Rådgiver ved Statped Christian Jørgensen Wulff i lokalene til Tinntjønn ungdomsskole.

– Vi vet at det er kommuner på Østlandet hvor ett av fem barn har bekymringsfullt skolefravær, sier Statped-rådgiveren. Han etterlyser nå en holdningsendring blant voksne for hvordan man behandler den kommende generasjonen.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

Mindre krav og forventninger

Fylkesdirektør for folkehelse i Agder Vegard Nilsen støtter Statped-rådgiveren.

– Vi bruker uttrykk som «en curlinggenerasjon». Altså barn og unge som ikke har fått øve seg på å møte humpler i veien, sier Nilsen.

Fylkesdirektøren mener ungdommene blir dårligere rustet for å håndtere livet slik det faktisk er.

– Hjemme er det mindre forventninger og krav til hva barna skal bidra med. Samtidig møter de for lite grensesetting, sier han.

Fylkesdirektør for folkehelse i Agder Vegard Nilsen ser på en video på en laptop.

Vegard Nilsen er fylkesdirektør for folkehelse i Agder. Han er en av dem som tør å mene noe om årsaker til det økende bekymringsfulle skolefraværet.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

Nilsen forteller at barn og unge derimot opplever et stort press og masse krav fra skolen.

– Vi når ikke over alle

– Hvis vi skal ha en enhetsskole hvor alle skal kunne føle seg ivaretatt, mestre og bli inkludert, så syns jeg den gruppa som nå ikke greier det, begynner å bli altfor stor.

Det sier Kristine Damsgaard, seniorrådgiver i Statped. Hun har lang erfaring med barn som synes skolehverdagen kan være krevende.

– Vi må hjelpe enkeltindividene, og de har rettigheter. Men vi opplever at vi ikke når over, fordi det begynner å bli så mange elever.

800 risikofaktorer

Årsaker til bekymringsfullt skolefravær er svært komplekst.

Elevombud i Kristiansand, Tone Martha Sødal, forteller at forskning viser at det er omtrent 800 risikofaktorer til slikt fravær.

– Jeg opplever at vi har en skole som ikke matcher den generasjonen som kommer. Det er dyrt, og det er kritisk, sier Sødal.

Hun frykter for fremtiden til de unge.

Elevombud i Kristiansand Tone Martha Sødal utenfor sitt kontor.

– Jeg mener vi står i fare for å miste en hel generasjon med unger til dette. Det har vi jo ikke råd til. Vi kan jo ikke sitte og se på det.

Tone Martha Sødal

elevombud, Kristiansand kommune

Etterlyser statlig satsing

Elevombudetet mener skolesektoren nasjonalt må prioriteres økonomisk om det skal være en reell mulighet til å oppfylle lovverket de er forpliktet på.

– Det er ingen tvil om at vi må utvide verktøykassa og tenke nytt og utenfor boksen i disse sakene.

Hun heier på prosjekter som «Skoleporten» ved Tinntjønn ungdomsskole i Kristiansand. Barn som har vært mye borte fra skolen i flere år er nå på vei tilbake til klasserommet, etter ett år i prosjektet.

Les også Har slitt med fravær i flere år – nå møter barna på skolen igjen

Mødrene Julie Barkås (t.v.) og Kristine Flores-Hagen i lokalene til "Skoleporten" ved Tinntjønn ungdomsskole i Søgne.

Og hun får støtte fra Jørgensen Wulff i Statped, som mener staten må inn å støtte arbeidet med bekymringsfullt skolefravær.

– Vi må fortsette med å ha prosjekter som «Skoleporten», og lytte mer til de foresatte. Så må vi få en statlig satsing på både foreldrerollen og på hva man gjør og hvordan man tenker i de ulike instansene, sier han.

null
Spiller nå
Viggo Venn skaper god stemning i Sørlandssendingen 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 13 0,63 kr
Dyrest kl. 10 0,72 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,3 kr 25 min.
  • Dusje 2,8 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,3 kr En vask
  • Varmeovn 0,7 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Jul 2023 – jul 2024
    + 4,9 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,2 %