– Vi må våge å være voksne. Slik jeg vurderer det, sluttet vi å være voksne for mange år siden.
Det sier Christian Jørgensen Wulff.
Han er rådgiver hos Statped, og har jobbet mye med det økende fraværet i norske skoler.
Som NRK tidligere har skrevet om har bekymringsfullt skolefravær økt de siste årene, spesielt på Østlandet.
Mindre krav og forventninger
Fylkesdirektør for folkehelse i Agder Vegard Nilsen støtter Statped-rådgiveren.
– Vi bruker uttrykk som «en curlinggenerasjon». Altså barn og unge som ikke har fått øve seg på å møte humpler i veien, sier Nilsen.
Fylkesdirektøren mener ungdommene blir dårligere rustet for å håndtere livet slik det faktisk er.
– Hjemme er det mindre forventninger og krav til hva barna skal bidra med. Samtidig møter de for lite grensesetting, sier han.
Nilsen forteller at barn og unge derimot opplever et stort press og masse krav fra skolen.
– Vi når ikke over alle
– Hvis vi skal ha en enhetsskole hvor alle skal kunne føle seg ivaretatt, mestre og bli inkludert, så syns jeg den gruppa som nå ikke greier det, begynner å bli altfor stor.
Det sier Kristine Damsgaard, seniorrådgiver i Statped. Hun har lang erfaring med barn som synes skolehverdagen kan være krevende.
– Vi må hjelpe enkeltindividene, og de har rettigheter. Men vi opplever at vi ikke når over, fordi det begynner å bli så mange elever.
800 risikofaktorer
Årsaker til bekymringsfullt skolefravær er svært komplekst.
Elevombud i Kristiansand, Tone Martha Sødal, forteller at forskning viser at det er omtrent 800 risikofaktorer til slikt fravær.
– Jeg opplever at vi har en skole som ikke matcher den generasjonen som kommer. Det er dyrt, og det er kritisk, sier Sødal.
Hun frykter for fremtiden til de unge.
– Jeg mener vi står i fare for å miste en hel generasjon med unger til dette. Det har vi jo ikke råd til. Vi kan jo ikke sitte og se på det.
Tone Martha Sødal
elevombud, Kristiansand kommune
Etterlyser statlig satsing
Elevombudetet mener skolesektoren nasjonalt må prioriteres økonomisk om det skal være en reell mulighet til å oppfylle lovverket de er forpliktet på.
– Det er ingen tvil om at vi må utvide verktøykassa og tenke nytt og utenfor boksen i disse sakene.
Hun heier på prosjekter som «Skoleporten» ved Tinntjønn ungdomsskole i Kristiansand. Barn som har vært mye borte fra skolen i flere år er nå på vei tilbake til klasserommet, etter ett år i prosjektet.
Og hun får støtte fra Jørgensen Wulff i Statped, som mener staten må inn å støtte arbeidet med bekymringsfullt skolefravær.
– Vi må fortsette med å ha prosjekter som «Skoleporten», og lytte mer til de foresatte. Så må vi få en statlig satsing på både foreldrerollen og på hva man gjør og hvordan man tenker i de ulike instansene, sier han.