Ett bilde sier mer enn tusen ord, heter det i et gammelt slagord fra en amerikansk reklame på 1920-tallet. Vi som arbeider med ord er ikke alltid så enig i det. Men i visse situasjoner er det bildet som kommer i første rekke. Bilder kan også produsere fortellinger. Bilder kan skape ord.
I Norge finnes det i dag tusenvis av mennesker som ikke kan norsk. Barn og voksne er kommet til landet vårt på flukt fra krig og forfølgelse, i den største flyktningstrømmen Europa har opplevd på flere generasjoner. Å lære seg språket er et viktig verktøy for å få tilgang til fellesskapet i et nytt land.
Skal du lære et språk, trenger du noen å snakke med. Og du trenger bøker. Bøkene kan stimulere fortellerglede, de kan gi gjenkjennelse, bekreftelse eller et rom for tanken.
Se til Sverige!
I Sverige har organisasjonen IBBY (International Board on Books for Young People) startet prosjektet «Silent Books». Ordløse bildebøker brukes for å stimulere kommunikasjon og språktrening hos nyankomne barn og ungdommer. Prosjektet er støttet av det svenske Kulturrådet og er et samarbeid mellom folkebiblioteket og asylmottak. Foreløpig er seks kommuner med i prosjektet, som ble opprettet etter en italiensk idé.
Den italienske øya Lampedusa har i mange år vært et første mottak for flyktninger som er kommet over havet til Europa fra Afrika. I tillegg til den rent administrative utfordringen med å huse tusenvis av nødstilte, fikk den lille øya sorg, smerte, redsel og død helt inn på sin egen solsvidde jord. Hvordan kunne man gjøre livet lettere for de mange som hadde mistet så mye?
I 2012 stiftet IBBY Italia «Silent Books: From the world to Lampedusa and back». Målet var å gi flyktningbarna tilgang til litteratur. IBBY satte sammen en liste over ordløse bildebøker og skaffet dem til veie. Hvorfor ordløse bøker? Fordi bildenes egen fortellerkraft kan bygge bro over kulturelle og språklige hindringer, ifølge IBBY.
I 2015 tok så svenskene ideen videre. Bøker på den svenske listen er blant annet Shaun Tans «Ankomsten» og Raymond Briggs «Snømannen». Eksempler på andre kjente bøker på listen er vrimlebøker som Martin Handfords «Hvor er Willy?»
Erfaringen fra Sverige viser at det er et enormt behov for slike bøker. Det fortalte prosjektleder Cay Corneliuson da hun presenterte «Silent Books» under den store nordiske barnebokkonferansen i Stavanger tidligere i år. For ikke bare kan bilder stimulere til språk. Bildene forteller også en historie. For de mange som mangler språk å kommunisere med, ble bildene en døråpner til følelser, fantasi og drømmer.
Ordløse bøker
I Norge kan Det flerspråklige biblioteket tilby bøker på hele 69 ulike språk. I tillegg har biblioteket flere ordløse bøker i sin samling. Behovet for flere ordløse bøker er økende, sier rådgiver Nisrin Barkouki.
Foreningen «Leser søker bok» har fulgt det svenske «Silent Books»- prosjektet med stor interesse. Foreningen, som er finansiert av Kulturrådet, utgir og støtter tilrettelagt litteratur for mennesker som trenger ekstra hjelp for å få tilgang til en tekst. Det kan være folk som har dysleksi eller lesere som er avhengig av punktskrift. Eller det kan være asylsøkere som ikke leser norsk.
Akkurat nå er det mange mennesker i Norge som ikke kan norsk. Akkurat nå er det mange som trenger hjelp til å få satt ord på traumatiske følelser og erfaringer. Akkurat nå kan bøker uten ord, men med fortellende bilder, skape gjenkjennelse, gi tankeflukt og drømmer som kan gjøre hverdagen lettere å komme gjennom.
Med støtte fra «Leser søker bok» startet Gyldendal forlag i fjor en egen serie med ordløse bøker. De retter seg ikke spesifikt til flyktninger, men til barn og unge som av ulike årsaker kan ha problemer med å lese en tekst. «Pokalen» av Kristoffer Kjølberg, «Jeg rømmer» av Mari Kanstad Johnsen og «DU» av Lene Ask retter seg først og fremst mot barn og ungdommer. Men voksne asylsøkere trenger også denne type bøker, sier fungerende leder Eva Rekve i «Leser søker bok».
Foreningen har fått 250 000 kroner fra Sparebankstiftelsen for å produsere ordløse bøker. Det trengs adskillig mer.
Følgende spørsmål reiser seg:
1. Vil Norsk kulturråd øremerke penger til et akuttprosjekt for produksjon av tilrettelagt litteratur for nyankomne? Ordløse bøker faller i dag utenfor innkjøpsordningen, som skal omfatte skjønnlitteratur for barn og voksne av tilstrekkelig litterær kvalitet. (Se presisering under)
I Tidsskriftet Periskop har både illustratører, forlag og kritikere tatt til ordet for at kriteriene må utvides, slik at også ordløse bøke kan vurderes for innkjøp til bibliotekene.
2. Vil bibliotekene øremerke penger til formidling av disse bøkene? Frivillig innsats er bra, enda bedre kan det bli om det settes av faglig kompetanse til formidling og diskusjon.
Mange bibliotek arrangerer allerede språk-kafeer og samtalegrupper med de nyankomne. Frivillige gjør en betydelig innsats. Erfaringen de bringer tilbake til «Leser søker bok» er at det finnes for få tilrettelagte bøker. Behovet er stort.
Mye kan gjøres for å integrere flyktninger som kommer til Norge. Skole og arbeid er nøkkelord. Samtale et annet.
Og akkurat nå, akkurat for de mange som ikke har tilegnet seg noe språk å samtale med, kan bøker uten ord, men der bilder setter i gang både følelser, fantasi og formidlingsevne, være av aller største betydning.
Presisering 18.04. Ordløse bøker omfattes også av Innkjøpsordningen. Det pågår imidlertid en debatt, blant annet i tidsskriftet "Periskop" om hvorvidt komitéen som kjøper inn har tilstrekkelig visuell kompetanse.
FØLG DEBATTEN: og
