Hopp til innhold

Generasjon trygghet

Ungdommen er mer opptatt av en sikker jobb enn av frihet i arbeidslivet.

Studenter

Fafo har spurt unge mennesker mellom 16 og 25 år om hva som er viktig for dem i arbeidslivet. Ungdommen ønsker seg en trygg jobb, og de vil få brukt kunnskapen og utdanningen sin, viser undersøkelsen. (Illustrasjonsfoto)

Foto: lev dolgachov

De kalles for generasjon Z, og har aldri levd i en verden uten mobiltelefon og internett. Digitale medier spiller en sentral rolle i hverdagen, og de kommer til å tilhøre den høyest utdannede generasjonen til nå. Deres foreldre – generasjon X (født mellom 1964 og 1976) har vært mer opptatt av individuell utvikling enn tidligere generasjoner.

Da kunne det vært logisk å anta at denne utviklingen ville fortsette, men forestillingen om at dagens ungdom er mest opptatt av fleksibilitet og selvrealisering slås tilbake i en ny undersøkelse som er gjennomført av Fafo. Trygghet og rettferdighet er trolig riktigere stikkord for hva unge mellom 16 og 25 år ønsker seg.

Frilans og frihet

Det er særlig to temaer som går igjen i den offentlige debatten om ungdom, utdanning og arbeidsliv. Det ene er bekymringen for dem som faller utenfor, som ikke klarer å fullføre videregående opplæring og som vil få store problemer på framtidas arbeidsmarked.

Det andre temaet er forestillingen om at ungdommen er frihetssøkende, i mye større grad enn tidligere generasjoner, og at dette kommer til å prege arbeidslivet i årene framover. Et sitat som illustrerer dette er hentet fra Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge sin innledning under Agderkonferansen i 2016: «Den yngre generasjonen er ikke så opptatt av faste jobber. De vil ha frilansdelen og friheten», sa hun.

Det store flertallet ønsker seg fast jobb.

95 prosent ønsker seg fast jobb

Men er det slik? Vi har spurt ungdom mellom 16 og 25 år om hva som er viktig for deres yrkesvalg, om forhåpninger til tilværelsen som arbeidstaker, hva de tenker om fagorganisering, tillit og interesse for politikk. Ungdommen som er intervjuet er fra hele Norge, de går på videregående, studerer eller de er i jobb. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Fagforbundet.

Det viser seg at det store flertallet – 95 prosent – ønsker seg fast jobb. Det er med andre ord liten interesse for frilansing og frihet. Ungdommen ønsker også å få brukt kunnskapen og utdanningen sin, og de vil bety noe for samfunnet.

Det som er viktig for de fleste av dagens 16-25-åringer er med andre ord en kombinasjon av egenutvikling, trygghet og samfunnsnytte.

Hvorfor søker de trygghet?

Det kan være mange forklaringer på at denne generasjonen søker det trygge. Dagens ungdom er vokst opp med oppfordringer som «du kan bli hva du vil». Samtidig har det siste tiåret vært preget av usikkerhet.

Vi har vært gjennom en global finanskrise, som blant annet førte til en skyhøy ungdomsledighet i mange europeiske land. Her hjemme førte nedgangen i oljeprisen i 2014–2015 til økt ledighet og krisestemning i flere deler av landet. Arbeidsinnvandringen har skapt konkurranse om arbeidsplassene i noen næringer, som for eksempel bygg. Den teknologiske utviklingen vil ha som konsekvens at mange arbeidsplasser forsvinner i løpet av noen år.

Dagens 16-åringer når tross alt ikke pensjonsalder før tidligst rundt 2070. Ungdommen er også opptatt av høye boligpriser, og at det er nødvendig å få fast jobb for å få innpass på boligmarkedet.

Arbeidsinnvandringen har skapt konkurranse om arbeidsplassene i noen næringer.

Oppslutning om fagbevegelsen

70 prosent av ungdommen er uorganiserte, det vil si at de ikke er med i en fagforening. En opplagt forklaring er at mange er under utdanning, og at det har vært lite aktuelt å melde seg inn i en fagforening. På spørsmål om de vil vurdere å melde seg inn på et senere tidspunkt, svarer over halvparten ja.

Blant dagens arbeidstakere er organisasjonsgraden på 49 prosent. De siste årene har denne sunket jevnt og trutt. Men dersom ungdommen faktisk gjør som de sier i denne undersøkelsen, så vil organisasjonsgraden bli opprettholdt, og kanskje vel så det.

En lavere organisasjonsgrad skaper nemlig bekymring, både i fagbevegelsen og hos arbeidsgiverne. Den «norske modellen» er avhengig av oppslutning om kollektive løsninger. De viktigste kjennetegnene er små inntektsforskjeller, stor tillit til politiske institusjoner, høy sysselsetting og organisasjonsgrad og en velferdsstat som omfatter alle. Det har blitt reist spørsmål om hvordan man skal klare å ivareta modellen når nye og mer frihetssøkende generasjoner overtar styringen av arbeids- og samfunnsliv.

De ønsker å motarbeide at det blir for store forskjeller mellom fattige og rike.

Så langt ser det ut til at eventuelle bekymringer for den norske modellen kan legges bort. I tillegg til å ønske seg faste jobber, så mener dagens ungdom at det er viktig å betale skatt for å opprettholde sentrale velferdsgoder og de ønsker å motarbeide at det blir for store forskjeller mellom fattige og rike.

En mørk sky?

På tross av stor oppslutning og ønske om å videreføre mye av det som er sentralt i det norske samfunnet, så kan interessen for politisk arbeid kanskje bli en utfordring. Svært få ungdommer er politisk aktive og mange har lav tillit til politikere. Om lag halvparten mener at politikk av og til er så komplisert at de ikke skjønner noe av det.

Dette gir grunn til bekymring. «Generasjon trygghet» må være forberedt på å kjempe for det samfunnet de ønsker seg i et arbeidsliv som er i stadig endring.

Stort engasjement på sosiale medier kan i vårt politiske system ikke erstatte det å være aktive i organisasjonslivet og i politiske partier.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter