Flere har dødd i trafikken hittil i år enn i løpet av hele 2021. Antall drukningsulykker på sjøen er litt lavere i år sammenlignet med fjoråret, men tallene er likevel høye og oppsiktsvekkende.
En fellesnevner er at det i hovedsak er menn som utsettes for ulykker. Middelaldrende menn virker å være spesielt utsatt.
Ser vi over noen tiår, så har veiene blitt bedre, bilene har blitt sikrere og bruk av redningsvest på sjøen har blitt vanligere.
På tross av dette, dør det hvert år omtrent 80 personer i trafikken og på sjøen hver for seg.
Det er nullvisjon både for trafikkomkomne og drukningsdødsfall. Men dessverre synes begge deler å være lysår unna å bli oppnådd basert på utviklingen.
Når antall trafikkdrepte har økt i 2022, så er det ikke fordi veiene eller bilene har blitt dårligere. En mulig forklaring er at de personlige risikovurderingene som hver enkelt gjør, er blitt dårligere.
Kanskje er det særlig for oss menn over 60 år at evnen til å vurdere risiko i trafikken og på sjøen er blitt for dårlig utviklet.
For en som har virket som rådgiver og akademiker innenfor profesjonell risikovurdering i nesten 50 år, er det selvsagt å vurdere risiko i eget liv – i trafikken, på fritiden og i arbeidslivet.
Det innebærer å velge alternative kjøreruter utenom de mest ulykkesutsatte strekningene i sommertrafikken. Eller å legge kjøringen til tider av døgnet der trafikken er spesielt lav, som for eksempel før klokka åtte en sommermorgen.
Å stå opp klokka fem eller få en times lenger kjøretid oppleves som fullt ut levelig, dersom en kan redusere risikonivået med en faktor av 10 eller mer.
En innrømmelse er på sin plass; inntil for få år siden levde også jeg i den tro at å kjøre inntil 20 prosent over fartsgrensene var uproblematisk, så lenge jeg følte selv at jeg hadde kontroll.
Men omsider sank det inn at 20 prosent høyere fart betyr at energien ved en kollisjon øker med nesten 50 prosent.
At denne erkjennelsen kom samtidig som overgangen til å kjøre på langtur med elbil, som tapper batteriet mye fortere i høy hastighet, er kanskje innrømmelse nummer to. Men la nå det ligge.
Jeg tror den store utfordringen både i trafikken og i båtlivet ligger i å forbedre evnen til å vurdere risiko ved ens egen adferd.
Det er neppe tilfeldig at noen av de mest ulykkesutsatte i trafikken er menn over 60 år, som hadde kjøreopplæring for omtrent 40 år siden.
Min egen opplæring var for drøyt 50 år siden. Risikoadferd var ikke et tema som ble berørt i de fem-seks kjøretimene som var nødvendig før oppkjøring.
De fleste menn over 60 år har vært relativt ulykkesfri i mange tiår. Jeg ser da bort fra de som driver helt hinsides villmannskjøring. Heldigvis er de ganske få.
Mange av de som da havner i alvorlig ulykker, har kanskje vent seg til å kjøre 10–20 km over fartsgrensen i flere tiår uten at noe har skjedd. Slik det også var for undertegnede inntil for få år siden.
Da blir trolig den eneste åpenbare risikovurderingen at det er en trygg adferd i trafikken.
Problemet med denne risikovurderingen er at økningen i risiko ved å kjøre over fartsgrensen først manifesterer seg når en kommer opp i en alvorlig trafikkulykke.
Med kollisjonsenergi 50 prosent over det den burde være, blir det som kanskje hadde vært en ulykke med alvorlige personskader en dødsulykke.
Alvorlige personskader er selvsagt heller ikke særlig ønskelig, men en beholder da livet.
Det betyr at mange års erfaring reelt sett er uten verdi, fordi risikoøkningen primært opptrer når en kommer opp i en alvorlig ulykke.
Slik sett har menn over 60 en dårligere forutsetningen enn ferske sjåfører, som i det minste har hatt temaet i sin kjøreopplæring.
På samme måte kan dårlige vaner på sjøen, eksempelvis kjøring i beruset tilstand, gå bra over lang tid, inntil det plutselig ikke gjør det.
Vi trenger et større fokus på å gjøre gode risikovurderinger i hverdagslivet, særlig i trafikken og på sjøen i Norge.
Trafikkopplæringen i dag har fokus på å vurdere risiko, som er viktig for nye sjåfører.
Men vi trenger også en forbedring av evnen til å vurdere risiko for oss som er godt voksne.
Kanskje må det lages bredt anlagte kampanjer rettet mot den godt voksne befolkningen for å oppnå dette.
