Fire kandidater med fire til dels svært forskjellige valgprogrammer har ifølge meningsmålingene god sannsynlighet for å bli en av de to kandidatene som går til siste valgomgang.
Inntil tidlig i januar 2017 var den konservative François Fillon soleklar favoritt til å vinne presidentvalget. Hans oppslutning lå på rett under 30 prosent og alle meningsmålingene tydet på at han kom til å vinne en andre runde mot nasjonalistkandidaten Marine Le Pen, som lå stabilt mellom 25 og 30 prosent. Da det ble avslørt at Fillon i en årrekke hadde ansatt sin kone i en mer eller mindre fiktiv stilling som hans personlige assistent, på skattebetalernes regning, falt korthuset sammen.
Fillon raste på meningsmålingene og flere fremtredende politikere i hans konservative parti, les Républicains, ba han om å trekke seg. Fillon hanglet videre, og mens nye skandaler dukket opp (som at han hadde fått betalt sine eksklusive dresser av forretningsforbindelser) steg sentrumskandidaten Emmanuel Macron og hans nystartede politiske parti, En Marche, på meningsmålingene. Inntil for en måned siden så det ut til at Macron og Le Pen skulle få flest stemmer i første valgomgang.
To outsidere
De konservative gaullistene gjennomførte et primærvalg etter amerikansk måte hvor Fillon overraskende slo ut tidligere president Sarkozy og tidligere statsminister Juppé. De fleste trodde at sittende president Hollande skulle søke gjenvalg, men han meddelte i desember at han ikke ville stille. Med meningsmålinger som ga han knappe 10 prosent var det kanskje ikke så overraskende. Sosialistpartiets (PS) medlemmer valgt i januar den radikale kandidaten Benoît Hamon i stedet for den sentrumsorienterte statsministeren Valls.
Først så det ut til at Hamon skulle klare å trekke til seg nok velgere til at det i hvert fall skulle kunne bli et akseptabelt resultat for det styrende, men upopulære sosialistpartiet. Imidlertid tyder meningsmålingene på at venstresidens velgere foretrekker den enda mer radikale kandidaten, Jean-Luc Mélenchon. Hvorfor velge kopien når man kan få originalen?
De siste ukene har Mélenchon klatret jevnt og trutt på målingene. Det samme har den tidligere skandalerammede Fillon. Samtidig har favorittene sunket. Marine Le Pen har også blitt anklaget for juks med skattebetalernes penger og har gitt et kontroversielt intervju hvor hun hevdet at Frankrike ikke hadde noe ansvar for den mest kjente jødedeportasjonen under 2. verdenskrig. Under en uke før valget gir meningsmålingene Macron 22, Le Pen 22, Fillon 20 og Mélenchon 20. Altså er alt innenfor normale feilmarginer.
Hva skjer videre?
Det er som sagt nesten umulig å spå hva som skjer videre. Både Mélenchon og Le Pen artikulerer en dyp misnøye i det franske folk med både egen og europeisk elite. Samtidig kan det ikke helt utenkelige scenarioet mellom en «kommunist» og en «fascist» få en mobiliserende effekt for de mer etablerte alternativene.
Fillon, som på mange måter er kandidaten til «la France profonde», appellerer nå åpenlyst til de rurale og katolske delene av befolkningen med sin omfavnelse av Sens Commun-bevegelsen, som har utspring i den konservative motstanden mot homofilt ekteskap.
Macron på den andre siden forsøker å fange opp restene av det kollapsede sosialistpartiet som ser ut til å havne på godt under ti prosent. Flere mer sosialdemokratisk orienterte politikere oppfordrer mer eller mindre åpenlyst sosialdemokratiske velgere om å stemme på Macron. Spørsmålet er hvor mye effekt det gir?
Meningsmålingene spør også hvem velgerne foretrekker i andre valgomgang. Disse gir imidlertid ganske klare svar. Macron vinner mot uansett motstander. Mélenchon slår både Fillon og Le Pen, og Fillon slår Le Pen. Selv om dette ikke er sikkert, så vet vi med høy sannsynlighet hvem som blir Frankrikes neste president allerede på søndag.
En krevende fremtid
Uansett hvem som vinner så vil det bli svært krevende å sikre stabil politisk styring. Den franske presidenten har mye makt, spesielt i utenrikspolitikken, men han er avhengig av parlamentet i mye av innenrikspolitikken. Det er nyvalg til parlamentet i juni hvor kandidatene velges i enkeltmannskretser i to valgomganger. Alle som får over 12,5 prosent i første runde kommer med til andre runde.
Ved tidligere valg, senest ved fjorårets regionalvalg, har de etablerte partiene dannet en «front républicain» i andre valgomgang for å hindre at Front National skulle kunne vinne mandater. Dette har gjerne skjedd ved at det partiet som hadde den dårligst plasserte kandidaten trakk seg før andre valgomgang. Front National har derfor kun to av 577 representanter i nasjonalforsamlingen.
Hvis Mélenchon eller Le Pen vinner presidentvalget er det utenkelig at de vil kunne ha en lojal allianse bak seg i parlamentet, så hvor mye av valgløftene de faktisk vil kunne få gjennomført er et åpent spørsmål. Macron har heller ingen enkel vei for å få flertall i parlamentet, men som en pragmatisk sentrumskandidat kan han kanskje få til politiske allianser dersom han vinner presidentvalget.
François Fillon var mannen som alle avskrev før han ble valgt som kandidat for Les Républicains. Han var avskrevet som president for bare noen uker siden. På den aller siste meningsmålingen ligger han kun et poeng bak Macron og Le Pen. Fillon kan overraske nok en gang, og om han vinner presidentvalget har han et sterkt parti i bakhånden som er mer populært enn Fillon selv.
FØLG DEBATTEN: OG
