Kronikk

Folkeopplysning mot folkeopprør

Jeg har vanskeligheter med å forstå at folk mener klimautfordringene er bløff.

AUSTRALIA-ANTARCTICA-ADELIE PENGUINS
Adelie penguins drift on ice floe in the Southern Ocean off the Australian Antarctic Territory, 04 March 2007. The new glacial ice Wilkins Runway situated 65kms from the Australian research station of Casey will allow Australian scientists to greatly expand their studies on the effects climate change is having on Antarctica's fragile environment by providing 20-30 flights from Hobart each summer. AFP PHOTO/AUSTRALIAN ANTARCTIC DIVISION/Frederique OLIVIER

Det blir ikke mer is i Antarktis. Antarktis er landis, og når den smelter vil vannstanden heve seg, skriver forskningsministeren.

Foto: Frederique OLIVIER / Frederique OLIVIER

Jeg var fem år da FNs klimapanel ble opprettet. 32 år senere er det 195 nasjoner, 800 forskere, eksperter fra om lag 85 land og enda flere bidragsytere som utgjør panelet.

De samler sammen forskning som finnes på feltet og lager rapporter og analyser på bakgrunn av dette.

Panelet foreslår ikke politiske tiltak, de samler så mye kunnskap som mulig og sammenstiller den. Jeg har vanskeligheter med å forstå at folk mener dette er bløff. Like fullt må skeptikerne som for eksempel har trykket «liker» på «folkeopprøret mot klimahysteri» bli tatt på alvor.

Demokratisk debatt

En av vår tids viktigste politiske prioriteringer skal ha demokratisk debatt. Det betyr også at vi må svare der folkeopprør glir over i skepsis til selve årsaken til at klima står så høyt på dagsorden, nemlig tungt dokumentert naturvitenskap.

Jeg tror mye av dette kommer som en reaksjon på inntrykket av politikere som «elsker bompenger».

Jeg tror mye av dette kommer som en reaksjon på inntrykket av politikere som «elsker bompenger», som vil parkere viktige samferdselsprosjekter i ditt lokalmiljø, gjøre det langt dyrere å kjøre bil og som vil ha en sluttdato for oljen i løpet av dette tiåret.

I motsatt ende av skalaen finner vi konspirasjonsteorier. Den første gruppen er mot de politiske tiltakene og helt legitimt deltar i en politisk debatt om hva vi skal gjøre. Den andre gruppen benekter faktagrunnlaget for debatten om tiltakene.

Derfor tror jeg heller ikke alle medlemmene i denne facebook-gruppen avviser forskningen som dokumenterer at menneskeskapte klimaendringer er et faktum. Jeg tror mange er vel så skeptiske til de politiske tiltakene.

Straff ikke dem med dårlig råd

Men vi må også sette dette litt i perspektiv. Gruppen vokser, men har altså i underkant av 150 000 medlemmer. Til sammenlikning fikk SV 176 222 stemmer i sist stortingsvalg, som betyr at de fikk 6 prosent av stemmene. SV gikk frem i valget og jublet på valgnatten. Allikevel er det langt derifra til å kalle det et «sosialistisk folkeopprør.»

Jeg er en av politikerne som tror på forskningen og mener det er helt nødvendig å kutte i utslippene både nasjonalt og globalt. Det betyr ikke at jeg er for alle tiltak. Særlig er jeg skeptisk til grep som gjør at folk med dårlig råd opplever at de må bære den tyngste børen for å løse et stort, strukturelt problem.

Jeg tror ikke alle medlemmene i denne facebook-gruppen avviser forskningen.

Men la meg allikevel si litt om faktagrunnlaget og hva vi vet er galt av påstander som nå fremmes. For å møte påstandene med kunnskap støtter jeg meg denne gangen på Sintef.

1. Økt solaktivitet forklarer ikke økt temperatur på jorda

Solen har hatt høy men jevn aktivitet de siste 30 årene. I samme periode har temperaturen på jorden steget med ca. en halv grad. Utviklingen i temperaturen på jorda bekreftes av flere kilder, deriblant NASA. Fra førindustriell tid har temperaturen steget med over én grad.

2. Det blir ikke mer is i Antarktis

På Antarktis finner vi store mengder landis, mens i Arktis er isen havis. For havnivået utgjør smeltet havis ingen forskjell, mens smeltet landis fra Antarktis og Grønland vil heve vannstanden.

Det hevdes at det blir mer is i Antarktis. Bakgrunnen for påstanden er at store mengder landis smelter og gjør havet mindre salt. Ettersom ferskvann fryser raskere enn saltvann, fryser havisen raskere om vinteren i Antarktis. Til tross for denne effekten viser satellittmålinger fra NASA at havisen i Antarktis – i tillegg til den mer viktige landisen – samlet sett går tilbake.

Det betyr ikke at jeg er for alle tiltak

3. CO₂ bidrar til global oppvarming

I «folkeopprøret mot klimahysteri» finnes det en del – deriblant opprørets leder Knut Amundsen – som ikke tror på at CO₂ gir global oppvarming. Det gjør den. CO₂-nivået i atmosfæren er det høyeste på 4 millioner år. CO₂ er videre en drivhusgass som gjør at mindre sollys reflekteres ut igjen i stratosfæren.

Det som Knut Amundsen har rett i er at varmere vær gjør at CO₂ fordampes fra havet. Men det gjør ikke saken bedre for global oppvarming – det forsterker drivhuseffekten.

4. Menneskeskapte klimaendringer er ikke en bløff

Det finnes forskere som mener at klimakrisa er en bløff. Men 97 % av klimaforskerne støtter bevisene som forteller at klimaendringer pågår og at vi mennesker påvirker de. Sintef skriver: «Klimaforskerne i IPPC og FN bruker imidlertid klimamodeller. En klimamodell er basert på statistiske metoder og matematiske likninger som beskriver både fysiske og kjemiske lover på jorda. De er dermed mye mer omfattende enn rene statistiske analyser.»

Folkeopprøret er sunt

Kampen mot menneskeskapte klimaendringer er en svært viktig politisk sak. Men det er ikke den eneste.

Vi skal ikke stanse norsk kjøttproduksjon, oljeproduksjon og veibygging i desperasjon. Vi skal investere i grønn energi som gradvis tar over fossil energiproduksjon slik vi allerede ser i dag. Fossil transport skal erstattes gradvis av el og hydrogen – slik vi allerede ser. Og ikke minst – klimapolitikken skal balanseres mot andre viktige prioriteringer.

Jeg har vanskeligheter med å forstå at folk mener dette er bløff.

Er det noe jeg selv kan bli mett av så er det stadige dommedagsprofetier. Vi skal ta vitenskapen på alvor, men vi skal også tro på at vi kan løse utfordringen og samtidig ivareta velferdssamfunnet for fremtiden.

I klimapolitikken skal derfor både regjeringen og jeg som forskningsminister ta i bruk tiltak som faktisk virker nasjonalt og internasjonalt – ikke symbolpolitikk. Men la det være klart: dersom vi ikke gjør nok for å få ned utslippene av klimagasser er alternativet en global klimakrise som fratar fremtidige generasjoner de samme mulighetene vi har hatt.

Det er ikke en dommedagsprofeti, men en realitet vi må forholde oss til.