Hopp til innhold
Replikk

Folk tar ansvar, ikke selfier!

At folk tar selfier istedenfor å hjelpe folk i nød, stemmer ikke med våre erfaringer.

Førstehjelp

Vi stiller opp for hverandre. Vi tar ansvar. Vi våger å bistå også når situasjonen er uoversiktlig og skummel, skriver kronikkforfatterne om nordmenn generelt. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Illustrasjonsfoto

Kronikken Selfie først av førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Bjørn Ivar Kruke, stemmer overhodet ikke med våre konkrete erfaringer fra akuttmedisinsk arbeid rundt om i Norge.

Folk er modige, resolutte og stiller opp så godt de kan for å hjelpe ofre.

Basert på et par løsrevne enkelthistorier hevder Kruke at «vi har sett det mange ganger. Folk tar selfier og bilder av skadde mennesker i stedet for å gi førstehjelp».

Vi opplever daglig det stikk motsatte: Folk er modige, resolutte og stiller opp så godt de kan for å hjelpe ofre for ulykker, skader og akutt alvorlig sykdom. Mange kan hjerte- lungeredning (HLR), og mange bruker det når det trengs.

Det som finnes av tilgjengelige data og forskning viser det samme: Det er stort engasjement og stor innsats fra lekfolk i Norge når det trengs.

Åtte av ti får hjelp fra publikum

Norsk hjertestansregister gir viktigere, kvalitetssikret dokumentasjon om lekfolks vilje til å yte livreddende førstehjelp enn noen løsrevne, enkeltstående skrekkhistorier om folk som tar mobilbilder i stedet for å hjelpe.

De siste resultatene fra det nasjonale hjertestansregisteret viser at hele 83 % av de registrerte pasientene som fikk hjertestans i Norge i 2016, fikk hjerte- lungeredning utført av lekfolk før ambulansen kom fram. For 2017 er tallet 80,4 %.

Det bildet Kruke og media tegner av en likegyldig og egoistisk befolkning er feil.

Også ved skader og ulykker er det gode tall fra Norge. En undersøkelse vi nylig gjennomførte av 330 pasienter med skader i Nord-Norge, viste samme positive bilde: De aller fleste fikk nødvendig førstehjelp av dem som først kom til. Tre av fire skadde fikk åpnet luftveiene, åtte av ti fikk kontrollert ytre blødninger. Det er selvsagt rom for forbedringer med utgangspunktet er svært godt.

Tidligst mulig start av livreddende førstehjelp og HLR er av de veldokumenterte og aller viktigste faktorene for å øke overlevelse etter hjertestans og alvorlige skader. I Norge er andelen der publikum (lekfolk) har startet HLR på en livløs før ambulansen kommer, den høyeste rapporterte fra noen generell populasjon i verden. Det viser at vi både kan og vil yte livreddende førstehjelp. Det bildet Kruke og media tegner av en likegyldig og egoistisk befolkning er feil og sprer mismot. Det trenger vi ikke.

Lekfolk tar ansvar!

Vi har et godt system der samhandlingen mellom publikum, medisinsk nødnummer 113, lokale ambulansetjenester og høyspesialisert sykehusmedisin i Norge. Dette gir gode resultater.

«Overlevelseskjeden» starter med at vanlige folk kommer til, tar ansvar, sjekker situasjonen og varsler 113.

«Overlevelseskjeden» starter med at vanlige folk kommer til, tar ansvar, sjekker situasjonen, varsler 113, undersøker om den som har falt om eller er skadet reagerer på tiltale, åpner luftveiene med enkel hode-bøy-hake-løft, og undersøker i inntil 10 sekunder om pusten er normal. Hvis vedkommende ikke reagerer på tiltale og ikke puster normalt etter åpning av luftveiene, er han eller hun definert som livløs – og du starter straks HLR med 30 brystkompresjoner etterfulgt av to munn-til-munn-innblåsinger. Hvis du ikke er trent i munn-til-munn, kan du fortsette med uavbrutte brystkompresjoner, ca. 100 pr. minutt, til ambulansen kommer fram. Hold kontakten med AMK, sett gjerne mobilen på høyttalerfunksjon så får du god veiledning og beskjeder om når ambulansen kommer.

Ved skader er det viktig å ringe 113 tidlig, sikre skadestedet, holde luftveiene åpne på de skadde, stoppe synlig blødning med direkte press på det blødende stedet, holde den eller de skadde varme og gi oppmuntring og trøst i påvente av at ambulansen kommer.

Alle kan hjelpe

Selvsagt kan alle bli bedre! Ikke alle har gått førstehjelpskurs eller føler seg sikre på hva de skal gjøre i en akuttsituasjon. Nå er den nasjonale dugnaden Sammen redder vi liv! i gang med stor innsats og entusiasme fra mange organisasjoner, fra helsevesenet, skoleverket og helsemyndighetene.

Folk stiller opp for syke og skadde, ikke for sensasjonsbilder.

I løpet av årene som kommer skal vi gjennom en nasjonal dugnad sørge for at alle og enhver føler seg trygg på det som trengs. Men aller viktigst er den gode viljen: At hver enkelt av oss er klar til å gripe inn, ta ansvar, gi førstehjelp og vise solidaritet og nestekjærlighet med den eller dem som er så uheldige å bli rammet av akutt, alvorlig sykdom, ulykker eller skader.

Null dokumentasjon, feil fokus

Selvsagt finnes det folk som heller tar bilder med mobilen enn å bistå syke og skadde, men vi kan ikke se at det finnes dokumentasjon på at det er en trend i Norge.

Når Kruke i kronikken sin innledningsvis konkluderer med at «folk tar selfier og bilder av skadde mennesker i stedet for å gi førstehjelp» basert på ett eneste eksempel fra Norge, blir det samme type sensasjonsjakt som Kruke selv kritiserer. Hadde han belagt påstandene sine med forskning og data, kunne det gitt grunnlag for en viktig debatt.

Folk redder liv gjennom uselvisk innsats.

Nå blir oppslaget en avsporing fra det som er den dokumenterte grunnleggende holdningen i Norge: Folk tar ansvar, ikke selfier. Folk stiller opp for syke og skadde, ikke for sensasjonsbilder. Folk redder liv gjennom uselvisk innsats.

Dette er en holdning som er selve kjernen i en velferdsstat: Et menneskeliv er mer verd enn alt annet, også mer verd enn noen lusne kroner fra en av de mange tips-belønningene avisene dessverre frister med. La oss heller styrke og utvikle de gode grunnholdningene vi fortsatt har i Norge: Vi stiller opp for hverandre. Vi tar ansvar. Vi våger å bistå også når situasjonen er uoversiktlig og skummel.

Og husk: Alle kan redde liv! Alle kan gi viktig førstehjelp!

Følg NRK debatt på Facebook