NRK Meny
Kronikk

Flight MH370 og jakten på mening

I fravær av sikker kunnskap om den forsvunne Flight MH370 florerer spekulasjonene. Konspirasjonsteorier inkludert.

Pårørende tar bilder av radarinformasjon om MH370 under et infomøte i Beijing.

1. Pårørende tar bilder av radarinformasjon om MH370 under et infomøte i Beijing fredag.

Foto: KIM KYUNG-HOON / Reuters

Den 8. mars 2014 forsvant Malaysian Airlines Flight MH370.

Det er snart gått to uker. De pårørende fortviler i en uavklart situasjon, og søker håp eller visshet i uklare tegn og uferdig leting. Men de er ikke alene om å lete etter tegn, betydning og sammenheng. Menneskelig lidelse fordrer forklaring.

En av variantene er konspirasjonsteorien, og det går aldri lang tid fra en spektakulær, traumatisk hendelse til første konspirasjonsteori om hendelsen. Teoriene handler helst om det og dem den som spekulerer allerede er opptatt av. Det er dermed ingen overraskelse at forsvinningsnummeret til MH370 også knyttes til blant annet «Illuminati» og utenomjordiske. De som tror sterkt på sånt tilhører et aktivt og påståelig fellesskap.

Slike teorier forutsetter at man tror på ting som ikke akkurat kan kalles veldokumenterte. Men er det de gjør ellers så forskjellig fra hva som ellers foregår når uklare hendelser forekommer?

FØLG JAKTEN PÅ MH370: NRKs nyhetssenter

Fyller inn med det vi tror på

Blant spekulasjoner som dukket opp umiddelbart, finner vi andre sammensvergelser. Muslimske terrorister (Al Qaida, kinesiske uighurer) og nordkoreanske myndigheter er bare to typer aktører på listen. Men også andre forklaringsforsøk, som at flyet styrtet av tekniske årsaker eller at flyet ble styrtet i en selvmordshandling, må betraktes som spekulasjon.

Når vi ikke vet, fyller vi hullene i kunnskap med meningsbærende beretninger om hva som kan ha skjedd, beretninger som helst er i tråd med hva vi ellers tror på.

Asbjørn Dyrendal

Vi vet fortsatt ikke. Når vi ikke vet, fyller vi hullene i kunnskap med meningsbærende beretninger om hva som kan ha skjedd, beretninger som helst er i tråd med hva vi ellers tror på. Fordi vi er tenkende vesener, har vi lett for å forestille oss at andre tenkende vesener kan være årsak til hendelser.

Det er menneskelig å spekulere i andre mennesker som årsaker. Det er enda mer menneskelig å forsøke å gi forklaringer på det uvisse. Tilbøyeligheten forsterkes av medienes nyhetslogikk. Massemedia lever blant annet av å lage meningsbærende fortellinger om hendelser og fenomen. Det gjelder ikke minst når kunnskap er fraværende.

Ikke egentlig noe å rapportere

Hvis vi forsøker å tenke kontrafaktisk, kunne vi se for oss at en uavklart hendelse uten nye, pålitelige opplysninger fikk lite nyhetsdekning. Det er tross alt ikke egentlig noe nytt å rapportere.

Men nyheter skal produseres, hele tiden, og hvis hendelsen er av riktig art, blir ikke etterspørselen mindre av at en endelig forklaring ikke er tilgjengelig. Spekulasjonene får nyhetsverdi, både fordi publiseringslogikken krever kontinuerlig nyhetsoppdatering, og fordi gåter ofte har mer appell enn en ferdig løsning.

Slående, traumatiske hendelser setter i gang fortellingsmaskinen i oss.

Asbjørn Dyrendal

Slående, traumatiske hendelser setter i gang fortellingsmaskinen i oss. De utløser medlevelse med berørte, men også «semiotic arousal»: hendelsen brukes som tegn i en fortelling om hvordan verden henger sammen. Så lenge noe viktig er uavklart kan vi bruke fantasien og hva vi mener å vite til å fylle gapet. Når gapet er tilstrekkelig gjenfylt, stopper derimot fortellingsproduksjonen – og nyhetssyklusen.

Det er kanskje her konspirasjonskulturen skiller seg mest fra vanlige nyhetsmedia.

Hakket mer fantastiske teorier

Frem til det punkt hvor det fremlegges en noenlunde uttømmende, allment akseptert forklaring har alle interesserte parter brukt det de bedømmer som relevante kilder i sitt eget verdensbilde til å produsere forskjellige, potensielle forklaringer. Siden både konspirasjonsfikserte grupperinger og media som bedriver konspirasjonsradio og -fjernsyn må fylle sendeflater og holde publikum i age frem til neste avsløring, er også de avhengige av å presentere fortellinger rundt hendelser folk er opptatt av.

De skrives selvsagt i lys av eget verdensbilde. Derfor har konspirasjonskanalene som regel vært noen hakk mer fantastiske i sine teorier. De teorier som fremmes har ofte lav forhåndstroverdighet, fordi de strider mot hva som ellers er etablert kunnskap. De samme kanalene har også gjerne vært litt mer ensidige enn de aller fleste nyhetsmedia i sine valg av forklaringer og mulige skurker, men de er ikke alene om å bedrive ideologisk propaganda.

Spekulasjon er nødvendig. Både for å skape mening og for å kaste frem hypoteser man kan undersøke.

Asbjørn Dyrendal

De er heller ikke alene om å bruke det de mener fra før til å trekke konklusjoner. Vi er alle tilbøyelige til å bruke snarveier i hverdagsslutninger og tenke i form av hva vi anser som sannsynlig gitt det vi tror at vi vet. Om konspirasjonsteoriene starter med en fasit, der den ideologisk foretrukne skurken allerede og hele tiden har fått skylden, så er altså ikke det så veldig forskjellig fra allmenn bruk av stereotyper.

Men det vi kaller konspirasjonsteorier blir typisk fastholdt også etter at andre forklaringer har befestet seg som de beste. De teoriene som fortjener navnet blir helst fastholdt ved hjelp av dårlige begrunnede og usammenhengende ad hoc-argumenter. Begrunnelsene skifter, men svaret følger den gamle fasiten. Om noe blir skurkene bare enda flere og sammensvergelsen mer omfattende for hvert argument som blir skutt ned.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Typisk menneskelig

Slik kan det bli når jakten på mening får et overdrevent ideologisk innhold: meningen «må» holdes stabil, heller enn å endre seg i takt med hva vi finner ut.

Det er også veldig typisk menneskelig. Vi mennesker lager fortellinger for å skape mening, vi investerer i tro på dem, og vi fastholder troen (desto sterkere) i møtet med kritisk opplysning. Konspirasjonskulturen gjør det bare så synlig, fordi fortellinger derfra ofte virker merkelige og fremmede.

Spekulasjon er nødvendig. Både for å skape mening og for å kaste frem hypoteser man kan undersøke. Men så må den kritiske granskingen på plass, den nitide letingen etter reelle spor og forkastelsen av det som ikke holder mål. Med litt hell vil det gi svar også på hvor det er blitt av MH370, ikke bare flere spekulasjoner.