Hopp til innhold
Replikk

Feilaktige premisser i Europa-analyse

Europa har klare fortrinn, både i forhold til Kinas stadig mer autoritære ledelse og demokratiets usikre fremtid i USA.

Ola Borten Moe

Om Europa skulle fremstå som ledende region, er det ikke uforklarlig, slik Borten Moe skriver i sin kronikk, mener replikkforfatterne.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ola Borten Moe skriver 9.1.23 på NRK ytring en dystopisk kronikk om Europas manglende fremtidsutsikter, særlig i forhold til USA og Kina. Vi har begge omfattende erfaring fra ledende kunnskapsmiljø i USA og Kina, norske sentre for fremragende forskning og fra ledelsen av det Europeiske Forskningsrådet (ERC).

Det er sikkert mange av premissene som kunne vært kommentert. Vi nøyer oss med to:

For det første er det overraskende at statsråden for forskning og høyere utdanning ikke i det hele tatt nevner forskning og forskningsbasert innovasjon som en grunnleggende premiss for vekst og utvikling.

En systematisk satsing på grunnleggende og grensesprengende forskning har vært og er fortsatt avgjørende for USAs vekst og teknologiske hegemoni.

Likeledes er det et kjennetegn på Kinas fremvekst som verdensøkonomi, at det har vært satset svært sterkt i flere tiår på å bygge opp fremragende grunnforskningsmiljø som kan konkurrere med de beste i USA og Europa.

Kina er det land som for tiden publiserer mest vitenskap, selv om kvaliteten varierer en del – som den jo også gjør i både Europa og USA.

Europa har fått en meget god og fremtidsrettet modell.

Lærdommene av dette er at ambisjonen om å være verdensledende innenfor fremtidige vekstområder, ikke kun er et spørsmål om areal, råvarer og tilgang til energiressurser, slik Borten Moes kronikk har som hovedpremiss, men en fremragende forskningssektor der grunnleggende ny kunnskap danner basis for innovasjoner og at transformative nye teknologier kan vokse frem.

Det er fremdeles slik i USA som daværende president Obama sa i sin «State of the Union Address» i 2012: «Innovasjon krever grunnleggende forskning» – og så la han til: «la ikke andre land vinne kappløpet om framtida».

Den grunnleggende, nysgjerrighetsdrevne forskningen kan synes unyttig, men den er fundamentet for den kunnskapen samfunnet trenger. Det var med denne type forskning professor Harald Skjervold la grunnlaget for lakseoppdrett – en av våre viktigste næringer.

EU opprettet i 2007 sitt eget program for grunnleggende – grensesprengende – forskning, (ERC), som på kort tid er ansett som kanskje verdens mest prestisjefylte forskningsprogram. Forskere fra andre regioner flytter til Europa for å delta.

Programmet har finansiert 12 nobelprisvinnere (herunder norske), bl.a. tre av siste års vinnere.

Teknologien bak mRNA vaksiner er utviklet med ERC-støtte. Selv om programmet er helt basert på forskernes nysgjerrighetsdrevne ideer, bidrar det i stort monn til å besvare de store samfunnsutfordringene i tiden.

For hver euro investert kommer det langt flere patenter fra dette programmet enn programmene for mer kortsiktige og forhåndsdefinerte problemstillinger. Europa har fått en meget god og fremtidsrettet modell.

Kina er det land som for tiden publiserer mest vitenskap, selv om kvaliteten varierer en del

Vi vil hevde at det her er mye å lære for hvordan vårt eget land skal henge med, og skulle gjerne sett at statsråden hadde uttrykt en tydelig ambisjon om å utvikle og styrke fremragende og grensesprengende forskningsmiljø som grunnlag for vårt eget lands fremtid.

Det er fremdeles slik daværende statsminister Stoltenberg sa ved åpningen av Hjerneforskningssenteret ved NTNU i 2012: «Vi var ikke i stand til å forutse noen av de tre største næringene i Norge i dag, petroleum, oppdrett og telekommunikasjon, og derfor skal vi være ekstremt ydmyke når vi snakker om hva vi skal leve av om 50–100 år. Men det vi vet, er at det vi skal leve av kommer til å handle om kunnskap.»

For det andre vil vi også hevde at åpne, demokratiske samfunn er best i stand til å utvikle de ideene og teknologiene som vil forme fremtiden, og ikke minst skape forutsetninger for at de blir akseptert og tatt i bruk på et vis som virkelig skaper bedre samfunn.

Her vil autoritært styrte land fort komme til kort. Europa har klare fortrinn, både i forhold til Kinas stadig mer autoritære ledelse og demokratiets usikre fremtid i USA.

Om Europa skulle fremstå som ledende region, er det ikke uforklarlig, slik Borten Moe skriver, men vil være et resultat av å ha de beste forskningsmiljø i åpne, demokratiske samfunn.

Istedenfor en dystopi skulle vi ønske at statsråden så mulighetene her, både i Europa og i Norge.

LES OGSÅ: