Etter en nervepirrende siste valgrunde vant Klaus Iohannis presidentvalget i Romania søndag, ni prosentpoeng foran rivalen Victor Ponta. Med dette har Romania fått sin første president uten politisk bakgrunn fra kommunisttiden. Flere kaller seieren en endelig avslutning på en 25 år lang overgangsperiode fra kommunisttiden.
Mobiliseringen på Facebook var svært viktig for valgseieren. For å si det med den profilerte rumenske journalisten Lucian Mindrutas ord: «Facebook har valgt presidenten». Diasporaen skulle få en svært sentral rolle i presidentvalget. Rumenere i utlandet sto timevis i kø utenfor ambassadene i blant annet Paris, London, Brussel og Oslo for å avgi sin stemme. Selv var jeg først i køen blant rumenerne som stemte ved ambassaden i Berlin.
Ved til eget bål
Revolusjonen startet egentlig med første valgrunde 2. november. Ved tidligere valg har deltakelsen blant diasporaen vært svært lav, men med en vestligorientert kandidat øynet rumenere i utlandet håp.
Dessverre var ikke ambassadene forberedt på det store oppmøtet, og flere tusen mennesker hadde ikke fått avgitt sine stemmer da valglokalene stengte. Victor Ponta vant første valgrunde med 40,3 prosent foran Klaus Iohannis, som fikk 30,4 prosents oppslutning.
Til tross for massiv kritikk, valgte Pontas parti, som har regjeringsmakten, verken å utvide åpningstiden eller åpne flere valglokaler ved andre valgrunde. Reaksjonene i diasporaen viser at Ponta selv var med på å bære ved til eget bål; et økende hat mot det sosialdemokratiske partiet vokste fram og en massiv mobilisering på Facebook startet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Tysk fysikklærer
Resultatet av dette ble at antall rumenere i utlandet som stemte i andre valgomgang, firedoblet seg i forhold til tidligere valg. I tillegg var mange av de bortimot fire millionene rumenere i utlandet i kontakt med sine foreldre og besteforeldre i Romania, noen skal sågar ha truet med å holde igjen pengestrømmen fra utlandet hvis de gamle valgte feil stemmeseddel.
Romanias nye president Klaus Werner Iohannis (55) har ingen bakgrunn fra toppolitikken. Han er tidligere fysikklærer og har de siste 14 årene vært ordfører i den transilvanske byen Sibiu, som uavhengig politiker. I Romania er 90 prosent av befolkningen ortodokse, og religionen står fortsatt sterkt – noe Ponta også spilte på i sin valgkamp: Han understreket at han var ”ekte rumener og ortodoks”. Men så valgte folket Iohannis, som er lutheraner og attpåtil tilhører en liten tysk minoritet. Hva er grunnen til dette?
Arven etter kommunistene
Det sosialdemokratiske partiet, Pontas parti, har videreført arven etter det kommunistiske regimet. Partiet har tiltrukket seg noen av Romanias mest korrupte politikere, og skandalene har stått i kø:
- Visepresident i Parlamentet, Victor Hrebenciuc, ble oppdaget idet han på ulovlig vis prøvde å overta 90.000 hektar skog fra staten. Han fikk en garanti fra talsmannen for Pontas valgkamp om at straffeloven skulle endres slik at han ikke kunne bli stilt ansvarlig. Som en motytelse skulle Hrebenciuc hjelpe talsmannen til å bli partileder etter at Ponta ble president.
- I september ble flere tidligere statsråder avslørt og anklaget for å ha vært med på å inngå kontrakter med Microsoft priset 70 ganger høyere enn markedsverdi. Men Ponta gikk aktivt inn for å ikke fjerne immuniteten som i dag beskytter parlamentarikere.
- Parlamentet, dominert av Pontas parti, prøvde også å få innført en lov som skulle gi amnesti til høytstående rumenske politikere som har blitt fengslet de siste tre årene.
Juridisk opprenskning
Hva blir så de viktigste oppgavene for den nye presidenten? Iohannis må nå videreføre den formidable justisreformen i Romania. Europaparlamentariker Monica Macovei, som er justisreformens mor og Iohannis’ allierte, trekker likhetstegn mellom korrupsjon og fattigdom.
I tillegg trenger landet sårt store investeringer for å få fart på økonomien. En av Iohannis’ første oppgaver som president blir å presse regjeringen til å legge fram statsbudsjettet for 2015, som de nektet å gjøre før valget. Da får vi alle se de store økonomiske planene – og ikke bare bli offer for valgkamppropaganda: I forkant av valget fikk for eksempel alle lærere i Romania på mystisk vis et beløp tilsvarende 1500 norske kroner i gave, og i min lille landsby i Øst-Romania fant plutselig ordføreren penger til å asfaltere tre kilometer vei.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
Hva kan vi lære av dette?
Romanias nære politiske historie viser at det fort tar 25 år å skape et fungerende og selvkritisk demokrati. Samtidig ser vi at en generasjon er tid nok til å skape betydelige endringer i samfunnet. Til tross for at Romania under Ponta opplevde et av Europas største økonomiske framskritt (2012-2014), vil løgn og korrupsjon til slutt tape for verdier og tillit.
Når usensurerte sosiale medier får fritt spillerom, må de propagandastyrte TV-kanalene og avisene bukke under. Harde tider skaper enhet mot urett. Facebook-generasjonen har talt.
PS: To dager etter valget har Iohannis klart å presse Parlamentet til å stemme mot amnestiloven og til å oppheve immuniteten til tre senatorer. Med 293 stemmer mot amnestiloven og én for.
