Et tydelig skille

Du kan gjerne være lege. Du kan gjerne være healer. Men du kan ikke utøve begge retninger samtidig.

Healing

For ti år siden var vi enige om at skolemedisinen og alternativbransjen skulle samarbeide tettere. Det har vært et dårlig og urealistisk mål, skriver Paul Joakim Sandøy.

Foto: NRK
Kronikkvignett Ytring

Vi feirer mange jubileum i år, men et av dem som har gått upåaktet hen, er tiårsjubileet for kvakksalverlovens formelle opphevelse. Etter en lang politisk prosess var et nytt regime på plass, med lov, forskningsinstitusjon og registerordning basert på et mer moderne syn på alternativ behandling.

I tillegg var det et underliggende premiss blant politikere og utvalg at skolemedisinen skulle samarbeide tettere med alternativbransjen, og at disse skulle lære av hverandre.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.

Ønske om samarbeid

Allerede på 1980- og 1990-tallet snakket stortingspolitikere om tettere samarbeid mellom alternative behandlere og helsevesenet. I 1998 skrev det regjeringsoppnevnte Aarbakke-utvalget at de ønsket ”tiltak som øker åpenhet og respekt mellom alternativ medisin og skolemedisin for å møte pasientens behov. Økt samarbeid kan være med å synliggjøre alternativ medisin.”

Lignende har vi hørt ut over 2000-tallet: Det argumenteres for at den arrogante skolemedisinen må lære av den mer åpne alternativbransjen. I sommer søkte en rekke alternative aktører, som akupunktører og homøopater, om å bli autorisert som offentlig helsepersonell.

Det argumenteres for at den arrogante skolemedisinen må lære av den mer åpne alternativbransjen.

Paul Joakim Sandøy, Civita

Ønsket om å føre skolemedisinen og alternativbransjen tettere sammen er et dårlig forslag, først og fremst fordi dette er to forskjellige ting. Selvsagt skal vi respektere alle som vil helbrede syke, og selvsagt er det bra om legen har kunnskap om behandling pasienten mottar utenfor helsevesenet. Men bak intensjonene ligger også en tro på at mange av de alternative behandlingsformene har noe for seg i vanlig, medisinsk forstand. Dette er en feilslutning ingen tjener på.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Dokumentert effekt

For det første blir ikke skolemedisinen bedre av at man blander den med alternativ behandling. Det som gjør behandlingen på sykehus såpass mye bedre i dag enn for hundre år siden, er at skolemedisinen har benyttet stadig flere behandlinger med dokumentert effekt. I dette perspektivet betyr mer alternative behandling et tilbakeskritt og kan bidra til å svekke legitimiteten til helsevesenet.

For det andre blir ikke den alternative behandlingen bedre av at man blander den med skolemedisin. Alternativ behandling har som regel ikke effekt i medisinsk forstand, men er viktig likevel. Det å bli gitt tid, sett og hørt er uvurderlig for helsen vår. Dette gir de alternative behandlerne ofte mer av enn norske leger. Behandlingene blir ikke bedre av å bli underlagt helsevesenets krav til etterprøvbarhet, effektive pasientundersøkelser og stram offentlig pengebruk.

For det tredje bidrar en sammenblanding til å fremstille alternativ behandling som noe det ikke er: At det er behandling som har effekt i vanlig medisinsk forstand.

For det fjerde finansieres helsevesenet av staten. Når vi bevilger våre skattepenger til å hjelpe syke, vil vi bruke pengene på behandling som vi vet, eller har god grunn til å tro, virker. Skolemedisinen har også sine syndere når det kommer til dokumentert effekt, men dette handler i stor grad om juks og dårlig forskning – ikke om et system som ikke etterstreber en vitenskapelig tilnærming.

Ingen revolusjon

10 år etter fjerningen av kvakksalverloven har noen endringer skjedd. Akupunkturtilbudet for fødende på sykehus er utvidet, og flere sykehus tilbyr også enkelte andre former for alternativ behandling. Vi har fått en fremvekst av såkalte helhetlige behandlingssentre, hvor leger og homøopater og osteopater jobber side om side.

Når vi bevilger våre skattepenger til å hjelpe syke, vil vi bruke pengene på behandling som vi vet, eller har god grunn til å tro, virker.

Paul Joakim Sandøy, Civita

I det store og hele har likevel ikke sammensmeltingen kommet i mål. Det er forsket svært mye på alternativ behandling, både i Norge og utlandet, uten at det har brakt nye behandlingsformer inn i helsevesenet. De færreste leger bedriver alternativ behandling på si. Og de alternative behandlerne som søkte om autorisasjon som helsepersonell i sommer, fikk alle avslag av Helse- og omsorgsdepartementet.

Hva bør så gjøres? Vi bør beholde den liberale lovgivningen. Valgfriheten til å velge den hjelpen du selv vil, må være grunnleggende. Vi kommer ikke utenom det personlige ansvaret hver og en av oss har, og toleransen vi må ha for dem som velger annerledes. Men helsepolitikken må være kunnskapsbasert. Derfor bør vi bygge et tydeligere skille mellom helsevesenet og alternativ behandling.

SE OGSÅ: Alternativmedisin i Debatten, torsdag 27. november

Healer og lege

Derfor bør det, som i Sverige, knyttes et krav til at leger etterstreber evidensbasert behandling. Sett i lys av pengene vi bruker på å utdanne og finansiere leger, og mandatet tittelen innebærer, er ikke dette et urimelig krav. Du kan gjerne være både lege og healer, men du kan ikke utøve begge retninger samtidig.

Alle må få lov til å tro på det man vil. De andre, og særlig det offentlige, bør respektere det. Men staten skal ikke ha noen religion.

Paul Joakim Sandøy, Civita

Derfor bør vi gjøre homøopatiske remedier tilgjengelig utenfor apoteket. Et lovverk som gjør det forbudt å selge homøopatiske midler andre steder enn på apoteket, slik vi har i dag, kan gi inntrykk av at dette har effekt i medisinsk forstand.

Derfor bør vi endre refusjonsordningen for kiropraktorer, slik at det offentlige støtter det kiropraktorer har dokumentert belegg for å behandle (ryggplager), men ikke alt det andre (som ørebetennelse og kolikk).

Derfor bør vi fjerne momsfritaket for alternative behandlere. Dette er i praksis en statlig subsidiering av noe som ikke behøver å subsidieres.

Og derfor bør vi legge ned Nifab – det statlig finansierte nettstedet hvor du kan klikke på «Tema: Kreft» og få listet opp en rekke behandlingsformer som har det til felles at de ikke har dokumentert effekt.

Staten skal ikke ha noen religion

Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. De andre, og særlig det offentlige, bør respektere det.

Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde.

Kronikkforfatteren har også skrevet Civitas nye rapport om alternativ behandling.