Det er startet en aksjonsgruppe for vern av Y-blokken i regjeringskvartalet. Bygningen omtales som et verneverdig kulturminne, blant annet på grunn av Picassos kunst, som preger en av ytterveggene. Etter undertegnedes mening taler kulturminnehensyn tvert imot for å rive bygningen.
Reguleringen av regjeringskvartalet i Gerhardsens tid var et kulturminneødeleggende byovergrep, påtvunget Oslo av staten, mot de folkevalgtes protester. Byggingen av Y-blokken innebar ødeleggelse av et vakkert byrom.
Arkitekturhistorikere finner Y-blokken faglig «interessant», som et uttrykk for tidsånden, men det er ikke nok for bevaring. Tidsånden som tilsa riving av historiske bygninger og oppføring av le Corbusier-inspirert, antiurban drabantbybebyggelse i bysentrene var en katastrofalt forfeilet ide. Det er nå nødvendig å reparere skadene etter modernismens herjinger i byer over hele verden.
Ubebygget byrom
Y-blokken er et byplanmessig overgrep mot Oslo sentrum, og jeg tviler på om den elskes av befolkningen. Jeg vil anta at de fleste Osloborgere opplever Trefoldighetskirken og Deichmann som vakre identitetsskapere for Oslo. De bør få komme til sin rett. Y-blokken er «interessant» for fagfolk, men neppe gjenstand for kjærlighet fra befolkningen.
Europarådets Faro-konvensjon, som Norge har ratifisert, foreskriver å legge vekt på bygningers betydning for samfunnet og befolkningen når man skal prioritere mellom ulike forslag til bevaring. Det kan tilsi å nedprioritere Y-blokken.
Jeg støtter derfor forslaget om å rive Y-blokken og gjenskape et ubebygget byrom på tomten. Fasadekunsten tegnet av Picasso kan demonteres og plasseres et annet sted, for eksempel i en park.
Samtidig bør de gigantiske byggeplanene for regjeringskvartalet kraftig reduseres. Det bør ikke oppføres høyhus. Departementene bør desentraliseres til flere steder i byen. Nybyggene bør få en klassisk verdighet som kan passe inn i Oslos karakter av kvartalsbasert by med bygårder i moderat høyde.
Bevar Høyblokken
Høyblokken kan etter min mening bevares, ikke på grunn av skjønnhet og berikende funksjon i bystrukturen, men ut fra dens historiske betydning. Imidlertid bør høyblokken tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk. Første etasje bør igjen bli et åpent areal for fotgjengere, og den lettere autoritære «hatten», der statsministeren troner over folket, bør fjernes. Den er i strid med ideene bak bygget og norske antielitære ideer.
Dessverre foreslår Statsbygg en enda mer prangende, maktstruttende hatt på bygningen, til ære for kommende statsministre. Jeg foreslår å få statsministeren ned på bakken, fysisk og symbolsk, ved overtakelse av Finansdepartementets bygning.
Bulls vakre monumentalarkitektur, med utsøkte, klassiske interiører, vil markere Norge som en sivilisert kulturnasjon. Men selvsagt vil modernister bli opprørt over et slikt forslag, og gå inn for at Norges «nyskapende» kvaliteter markeres ved et statsministerkontor som ser ut som hovedkvarterene til politiske og kommersielle maktstrukturer verden rundt.
Følg debatten: og
