Jeg er ikke muslim. Jeg har ikke problemer med jøder eller homofile. Politisk er jeg godt og konservativt plassert. Jeg ser ikke på meg selv som særlig radikal eller «opposisjonell». Jeg er ikke spesielt rojalistisk, og ordener og utmerkelser har jeg et svært avslappet forhold til.
Integrering for å unngå radikalisering
Jeg kjenner ikke Trond Ali Linstad. Jeg kjenner noe til hva han står for, gjennom hans uttalelser i samfunnsdebatten, og det han skriver bl.a. på koranen.no. Jeg deler ikke hans synspunkter, og er kritisk til mye av det han sier. Samtidig har jeg etter å ha arbeidet med problemstillinger knyttet til møtet mellom vesten og islam, en viss forståelse for hans verdensanskuelse.
Jeg kjenner noe til det arbeidet som han har gjort i Urtehagen. Jeg kjenner til at det har vært omstridt, og at ikke alt er rosenrødt der heller – som det ikke er det andre steder.
Jeg har et inntrykk av at arbeidet betyr mye for mange, og er ikke i tvil om at det er et viktig bidrag til integrering, og at dette også er intensjonen bak virksomheten.
Integrering er viktigere enn noen gang. Integrering er viktig for å unngå radikalisering og polarisering. Særlig det siste året har det å unngå radikalisering vært fremtredende i samfunnsdebatten og nyhetsbildet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Et modig prosjekt
Jeg legger til grunn at det forut for tildelingen av medaljen er gjort et forsvarlig forarbeide, og at man har undersøkt hvem Linstad er, og at man har valgt å tildele medaljen til ham på tross av hans kontroversielle uttalelser. Slik sett var det et modig prosjekt.
Tildelingen kunne også sikkert bidratt til å bygge ned murene som er mellom «oss» og «dem». Spenstig – Kongens fortjenestmedalje kunne fått en symbolverdi ut over hederen til den som fikk den. Kong Håkons ord: «Jeg er også kommunistenes konge», kunne aktualiseres til dagens situasjon hvor Kong Harald også uuttalt kunne stått frem med at «jeg er også muslimenes konge.»
Så er det noen som tar tak i uttalelser som Lindstad har kommet med tidligere. Deretter settes dette opp mot tildelingen. Tildelingen blir diskusjonen. Ikke uttalelsene i seg selv, men om en mann som mener det han mener, og attpåtil sier og skriver det, kan få en slik fortjenestmedalje.
Uttalelsene forsvinner, karakteristikkene overtar
Etter hvert så blogges og twitres det ivrig. De opprinnelige uttalelsene forsvinner, og bloggernes og twitrernes karakteristikker og oppfatninger av Linstad overtar. «Er det riktig at en jødehater og homohater skal hedres av kongen?» Politikerne henger seg på. Ikke en, men mange. Man kan ikke la andre politikere få nyte å være alene om kritikken, så flere henger seg på.
Linstads forsøk på å komme til orde drukner. Det er ingen som tar til seg at han peker på at det som nå blir hevdet at han sier – det har han for en del ikke sagt, og det som er igjen, er tatt ut av sin sammenheng.
Vi vil ikke høre. Vi har alt bestemt oss. Nordmenn er flinke til å gå i takt. Ingen stiller spørsmål om han ikke lenger er et offer for sine egne uttalelser, men for de karakteristikker som er blitt ham til del og de meninger vi tillegger ham.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Spørsmålene som står igjen
De ansvarlige på Slottet får kalde føtter. Tildelingen utsettes på ubestemt tid.
Dette er situasjonen i dag, dagen etter.
Jeg tror ikke jeg har noen fasit. Jeg har ikke svar på hva som er rett eller galt, men sitter igjen med noen spørsmål.
Mistet vi ikke en mulighet til å stå frem som et samfunn som var tolerant, hvor vi kunne hedre et menneske for en innsats på et område, på tross av at han mener og sier noe som står langt fra oss?
Kunne ikke en tildeling av fortjenestmedaljen ha vært en mulighet for å få til en diskusjon med Lindstad om hans standpunkter?
Fikk vi ikke et nytt nederlag for dem som tror på og ønsker integrering?
Ble ikke murene som kunne blitt bygget ned, i stedet bygget opp?
Bidro vi i går til radikalisering til de unge muslimer som allerede har en oppfatning av at de ikke blir forstått i det norske samfunnet?
Jeg synes i alle fall det er verdt å stille spørsmålene.
