Et mislykket eksperiment

Alkohol var og er et av de største problemene i samfunnet. Vold og voldtekter skjer i alkoholpåvirket tilstand. Det er titusener av familier som er påvirket av alkoholisme. Alkohol gjør trafikken farlig, folk dør i drukning, ulykker og selvmord.

Slutter man å drikke vil problemene forsvinne. Forbud bør derfor være en elementær løsning.

I 1916 ville politiet ha bort problemet særlig knyttet til bråket rundt jul. Mødre og koner i distriktene støttet det sterkt. Det var først noen små lokale eksperimenter, men det monnet ikke.

I 1919 klarte endelig samfunnet å ta til fornuften og forby alkohol. Debatten var ganske lik den som er rundt rusforbudet av såkalt narkotika i dag. Det var by mot land. De liberale tapte.

Men det viste seg ikke å være så lett.

Et forbud fjernet ikke problemet. Det er ikke slik at de unge gjør som mamma, legen og politiet sier, som mange tydeligvis hadde tenkt. Det var idiotisk eller i beste fall naivt å tro at et forbud ville fjerne drikkingen, som man lett kan se i etterpåklokskapens lys.

Folk ville ruse seg, og smuglernettverk ble opprettet. Det var farlig, tollvesenet ble bevæpnet. Det kom masse hjemmeproduserte varer, med varierende og farlige kvaliteter. Konsekvensen var enda mer vold og bråk.

Det gikk verst utover de fattige, som stadig ble kontrollert av politiet. De rike og velstående klarte seg bra. De hadde tilgang til legesprit. Barn av de rike blir sjelden plaget. De har mer plass og bedre nettverk.

De som tror at eksperimentet er over, og at forbudstiden tilhører fortiden, har ikke fulgt med i timen. Det er nøyaktig de samme problemene med cannabis i dag.

Dette eksperimentet som har vart i 60 år har feilet på samme måte som forbudstiden: Vi velstående og våre barn blir ikke plaget av politiet.

Forbudet fører til store kriminelle nettverk og smuglerruter blandes med menneskehandel, våpen og bestikkelser. De unge får farligere stoffer.

Staten får ikke inntektene, arbeiderklassens barn blir trakassert. Fengslene fylles, og der kommer de i kontakt med virkelig kriminalitet og andre langt farligere rusmidler.

Det er ikke rusliberalt å legalisere cannabis, det er å ta virkeligheten og historien med i betraktningen.

Det finnes bedre reguleringer enn forbud og fengsel: Kontrollert utsalg, høy pris, begrenset tilgjengelighet, kontroll av kvaliteter og god helsepolitikk.

Med slik regulering følger gjerne sosial normering. Vinmonopolet bidro til å løse deler av den oppgaven. Norge gikk fra å være på spritfylla til å konsumere mer vin og øl.

Nordmenn drikker mye, men mest til helgene. Selv om det er farlig nok, fører det til en viss begrensning. Det er sosialt uakseptabelt å drikke til frokost, og blant de fleste til hverdags.

Det største problemet med cannabis, for de som ikke kjenner til virkestoffet THC, er de store endringene som har skjedd de siste 25 årene.

Som USAs Helsedirektør (Surgeon General) Jerome Adams sa i 2019: «This ain’t your mother’s marijuana.»

Med dette mente han at kultiveringen har ført til fire ganger mer THC i dagens cannabis. I tillegg har den kjemiske kunnskapen ført til farlige syntetiske stoffer. Det blir litt som å tilby sprit eller tresprit i stedet for øl.

Det er en utbredt villfarelse at legalisering innebærer å innføre et nytt rusmiddel. Cannabis har alltid vært her og er svært lett å få tak i. Forskjellen er at utsalget nå er døgnåpent, utrygt, og uten kontroll av aldersgrenser.

Cannabis er langt fra ufarlig, men med betydelig høyere avgifter på sterkere produkter kan man føre befolkningen over på svakere rus, og dermed mer kontroll og minske skadelige konsekvenser.

De ungdommene som uansett kommer til å bruke det bør ikke utsettes for livsfarlige varer. På samme måte som jeg ønsker at mine barn bør få etanol i form av øl og vin, ikke sprit – og i hvert fall ikke metanol.

Man lurer på hvorfor Arbeiderpartiet, som ellers er sosialpolitisk oppegående og vil forsvare arbeiderklassens ungdommer, ser ut til å ville tekkes en fordomsfull og lite informert opinion.

De som fortsatt går for forbudslinja uten å sette seg inn i saken er indirekte ondskapsfulle. Jeg ber Ap ta virkeligheten i betraktning, ikke se seg blind på en normativ hildring om et rusfritt samfunn.

Frp med sitt liberalistiske prinsipprogram overrasker også. Hvis man har en idé om menneskelig frihet, er det hyklersk å argumentere liberalt for ett rusmiddel og forbud for et annet. Alt Frp skriver om alkohol gjelder også for cannabis.

Vi er et samfunn som må lære å leve med rus slik det foregår i den virkelige verden, ikke i den normative.

Norge kommer nok til å følge USA til slutt, slik vi gjorde da de i 1961 presset oss med i denne krigen.

I dette tilfelle er det åpenbare rasjonelle grunner til at de har snudd derover, både liberale Demokrater og for økonomisk rasjonelle Republikanere: Det er dyrt med folk i fengsel og staten taper enorme inntekter på illegal omsetning.

Krigen mot narkotika er tapt. Det er på tide med fred.