Lenge før domsavsigelsen var slutt ble det klart for de fleste i rettssal 1 i Gulating lagmannsrett at det gikk mot frifinnelse for Johny Vassbakk. Det gjaldt nok også sakens tre aktorer. Statsadvokat Thale Thomseth stirret stivt inn i PC-skjermen sin under store deler av den to timer lange seansen.
For det hun fikk høre må ha vært kraftig kost for Thomseth og hennes kollegaer. Ikke bare ble Vassbakk blankt frifunnet. Men dommerne gikk også kraftig ut mot politiet og påtalemyndighetens håndtering av Tengs-saken.
At DNA ville stå sentralt ble tidlig klart. Lagmann Jarle Golten Smørdal oppsummerte den mest sentrale problemstillingen: «Partene er uenige om det er bevist at DNA-funnet stammer fra tiltalte, og om funnet i så fall har noen sammenheng med drapet», het det fra dommeren.
Det var nemlig her det gikk galt for alvor for påtalemyndigheten. I motsetning til tingrettsdommerne mener flertallet i lagmannsretten at funnet av DNA på Birgittes strømpebukse ikke viser hvem som drepte henne. «DNA-funnet på strømpebuksa sier i seg selv ikke noe om det kom dit under drapet», heter det i dommen.
Dermed ramlet korthuset sammen for påtalemyndigheten. Det var på forhånd klart at hvis retten ble i tvil om DNA-beviset, ville det bli umulig å dømme Vassbakk. Politiet fant nemlig ingen andre såkalte fellende bevis under den fire år lange etterforskningen.
Politiets etterforskning får ramsalt kritikk fra lagmannsretten. Faktisk var kritikken overraskende krass. De to fagdommerne har begge bakgrunn som statsadvokater. På den måten bør de være mer enn kompetente til å vurdere kvaliteten på arbeidet som er gjort. Og de la ikke fingrene imellom.
Retten mener kort og godt at politiet gikk i en bekreftelsesfelle da de fikk DNA-treffet på Vassbakk. «Som et utslag av bekreftelsesfellen sluttet politiet å etterforske videre mot andre kandidater», skriver dommerne videre.
Ord som «spekulasjoner» og «ukritisk» går også igjen når retten oppsummerer aktoratets argumentasjon.
Kritikken kan leses på flere måter. Det er tydelig at lagmannsretten mener politietterforskningen var for ensidig, og i for stor grad styrt mot Johny Vassbakk. Politiet har som kjent en plikt til å etterforske både til gunst og til ugunst for den siktede. Mer alvorlig er det at retten også går kraftig i rette med påtalemyndighetens håndtering av saken videre.
Da etterforskningen var ferdig ble den sendt til statsadvokatene og videre til riksadvokaten for avgjørelse. Det var sistnevnte som beordret tiltalte. For å tiltale noen i en straffesak skal riksadvokaten personlig være overbevist om vedkommendes skyld.
Man skal også være sikker på at bevisene holder til domfellelse. Med tirsdagens frifinnelse kan man trygt si at dette falt på steingrunn. Skal man tolke dommerne i lagmannsretten burde ikke Vassbakk vært tiltalt i det hele tatt.
Så hva skjer nå? Johny Vassbakk ble løslatt på stedet og forlot tinghuset som en fri mann. Han har nå krav på å bli sett på som uskyldig i drapet på Birgitte Tengs. Som vi vet er fetteren for lengst sjekket ut av saken og renvasket.
Dermed står drapet nok en gang uoppklart. Det er selvsagt verst for Birgittes foreldre. Men også for lokalsamfunnet på Karmøy, og for landet for øvrig.
Tengs-saken er en av historiens mest omtalte kriminalsaker. Med sakens historikk var det ekstra store forventninger til politiet og påtalemyndigheten denne gangen.
De forventningene ble ikke innfridd.
