NRK Meny
Kronikk

En stor satsing på havet blir enda større

Nordmenn har levd med og høstet av havet i hundrevis av år. Også i omstillingen av den norske økonomien har havet en fremtredende plass.

Utsirahøyden, Nordsjøen

– Regjeringen har levert en maritim strategi, en havbruksmelding, en sjømatmelding, en energimelding, vi har utarbeidet en masterplan for marin forskning og vi presenterer snart en bioøkonomistrategi. Med havstrategien vil vi ivareta helheten, skriver statsminister Erna Solberg (H) og tre andre statsråder i denne kronikken.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Regjeringen har siden vi tiltrådte satset tungt på havet, med en aktiv politikk innen fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim industri, petroleum og energi. Nå blir denne satsingen enda større.

Norge har en lang og stolt historie som havnasjon. Den skal vi bygge videre på fremover – når vi griper de stadig større mulighetene havet gir. Havstrategien regjeringen nå går i gang med skal stake ut kursen for hvordan vi kan skape blå vinnere og nye arbeidsplasser.

Havøkonomien blir viktigere

OECD anslår en dobling av havøkonomiens bidrag til global verdiskaping innen 2030. Allerede i dag ser vi fremveksten av nye virksomheter, som gruvedrift på havbunnen, nye arter i oppdrett og offshore vindkraftverk og oppdrettsanlegg.

I omstillingen Norge står overfor må vi skape nye, trygge arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. I havet ligger et betydelig potensial for enda større verdiskaping og flere jobber. Vi må være i kunnskapsfronten, noe vi har lagt vekt på siden vi inntok regjeringskontorene. Det var nettopp derfor vi utpekte hav til ett av seks prioriterte områder i regjeringens langtidsplan for forskning.

Havstrategien regjeringen nå går i gang med skal stake ut kursen for hvordan vi kan skape blå vinnere og nye arbeidsplasser.

Vil ivareta helheten

Forskningsrådet følger opp vår prioritering i årets budsjett og lyser nå ut drøye 250 millioner kroner til havteknologi og kompetanseoverføring mellom havnæringene. Til sammen øremerker regjeringen bare i 2016 om lag 1 milliard kroner gjennom Forskningsrådets programmer for de blå næringene, i tillegg til midlene gjennom de generelle ordningene.

Regjeringen har levert en maritim strategi, en havbruksmelding, en sjømatmelding, en energimelding, vi har utarbeidet en masterplan for marin forskning og vi presenterer snart en bioøkonomistrategi. Med havstrategien vil vi ivareta helheten. Vi skal løfte frem mulighetene som finnes for fremtidig næringsaktivitet i havet, vi skal se på hindre som må forseres – samtidig som vi kartlegger hvordan myndighetene på bærekraftig vis best kan legge til rette for videre vekst og sysselsetting. Det internasjonale perspektivet og oppfølging av FNs bærekraftsmål vil ha en naturlig plass.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter

Vi vil jobbe langs tre linjer fremover:

For det første må vi satse enda sterkere på forskning. De nye blå næringene er kunnskapsbaserte.

For det andre må vi legge til rette for innovasjon og utvikling på tvers av havnæringene. Offentlige virkemidler må i større grad rettes mot tverrsektorielle utviklingsprosjekter.

For det tredje må vi ha en god forvaltning av havnæringene og styrke vårt internasjonale samarbeid.

Havnæringenes bidrag til norsk økonomi er allerede betydelig. Norges maritime, marine og olje- og gassnæringer sto i 2014 for over 250 000 arbeidsplasser og bidro med om lag 850 milliarder kroner i verdiskaping. Det tilsvarer omkring 40 prosent av næringslivets totale verdiskaping.

Det meste av havet er fortsatt uoppdaget, samtidig som mange av løsningene på morgendagens utfordringer ligger nettopp der.

Global posisjon

I alle de store havnæringene har Norge en sterk global posisjon. Gjennom samarbeid på tvers kan vi utvikle enda sterkere klynger – og ikke minst skape grobunn for utvikling av ny, havbasert industri.

For vi vet at slikt samarbeid kan bære frukter. I mer enn 40 år har petroleumsindustrien dratt nytte av ekspertisen fra andre havnæringer, særlig maritim sektor. Med sin verdensledende teknologi og kompetanse er næringen den største bidragsyteren til verdiskaping i Norge, og vil fortsette å være det i mange tiår framover. Utbyggingen av Sverdrup-feltet i Nordsjøen er ett eksempel på mulighetene som havet gir for arbeidsplasser, verdiskaping og ny teknologi. Et annet er Barentshavet. I forbindelse med 23. konsesjonsrunde er det sendt ut tilbud om ti nye utvinningstillatelser i dette havområdet. Tre av dem er i det nyåpnede området i øst. Interessen fra petroleumsindustrien viser at norsk sokkel fortsatt er attraktiv.

Vi er gode på hav og skal bli bedre

Samtidig ser vi at kompetanse fra oljenæringen nå bidrar til betydelig innovasjon i blant annet oppdrettsnæringen. Interessen for utviklingstillatelsene regjeringen innførte i november er et tydelig bevis: Målet er la oppdrettere få prøve ut ny teknologi, hvor inspirasjonen blant annet hentes fra offshoremiljøene. Regjeringen støtter næringsrettet forskning også på dette feltet.

Det meste av havet er fortsatt uoppdaget, samtidig som mange av løsningene på morgendagens utfordringer ligger nettopp der. I 2050 vil verden ha to milliarder flere mennesker. To milliarder som trenger mat, energi og medisiner. Ressursene i havet er avgjørende for å løse de globale utfordringene. Det minner oss også om betydningen av å forvalte det bærekraftig.

To milliarder som trenger mat, energi og medisiner. Ressursene i havet er avgjørende for å løse de globale utfordringene.

Mange blikk vendes mot havet. Vi er gode på hav her i Norge, men skal bli enda bedre. Myndighetene kan spille en viktig rolle gjennom forutsigbare rammebetingelser, et veltilpasset skattesystem og ikke minst en skole som vekker nysgjerrighet og skaper engasjement hos de unge. Det er fremfor alt evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap som er nøkkelen for å utløse potensialet i havet.

Vi har et utmerket utgangspunkt for å seile aller fremst i den globale konkurransen.