NRK Meny
Kronikk

En hedensk god jul!

Kristne og alle andre har både lov og rett til å feire jul. Selv om vi ser på jula som vår høytid.

Midtvinterblot

Carl Larssons «Midtvinterblot», basert på kvadet Ynglingatal som stammer fra slutten av 800-tallet, forfattet av den norske skalden hos Harald Hårfagre, Tjodolv den kvinværske. Kronikkforfatterne er blant dem som fortsatt tror på de før-kristne norrøne gudene.

«Glem nå ikke hva julen egentlig handler om!» Dette er en oppfordring som gjerne dukker opp i en travel førjulstid, og en påstand som får moderne hedninger til å humre.

For vi anser julen som vår høytid. Det vil si, vi synes selvsagt at folk med alle typer livssyn har lov og rett til å feire jul, og like stor hevd på julen som vi har, men julefeiringen har eksistert lenge før kristendommen dukket opp her til lands.

Slik feirer vi jul

Før kristendommen regjerte troen på æser, vaner, jotner og andre norrøne makter. Naturkreftene var mektige da så vel som nå, noe vi i det siste har opplevd gjennom stormene Ivar og Hilde. Og også i dag finnes det de som tror på de gamle gudene, de som den før-kristne befolkningen holdt seg til.

Vi har etegilde med pinnekjøtt, ribbe og lutefisk fra morgen til kveld, en drøy uke til ende.

Moderne hedninger feirer jul på en måte som vil få de fleste til å nikke gjenkjennende, men engler og julekrybber glitrer gjerne med sitt fravær. I stedet pynter vi med nisser, griser, stjerner og kuler. I tillegg så har vi kanskje gullepler og solsymboler på juletreet vårt. Vi har etegilde med pinnekjøtt, ribbe og lutefisk fra morgen til kveld, en drøy uke til ende, og søker til varme i stua med tente lys og hygge med familien. Mandel i grøten og marsipangris lusker på kjøkkenet lille juleaften, og julebaksten er i hus enten den er hjemmebakt eller butikkjøpt.

Eldre enn vikingtiden

Ordet jul er svært gammelt, eldre enn vikingtiden. Men hva handler jula egentlig om for en moderne hedning? Det kan være flere ting (vi er en religion uten dogmer), men i hovedsak handler det om å markere at vi er i den mørkeste tiden av året, og å feire sola når den er fjernest fra oss. Tenk om den ikke kommer tilbake! Mørketiden fører med seg mange halvskumle skikkelser som gjerne er litt på kant med den etablerte orden og struktur, og både julebukken og åsgårdsreia er gamle, hedenske figurer som symboliserer dette.

Fra gammelt av het det ikke å feire jul, men å drikke jul.

Midt i alt dette kaotiske mørket er det altså solen gjenfødes, og det nye året tar til. Dette skjer noen få dager før julaften, ved solsnu 21.-22. desember (Jada, vi vet at sola står i ro og at det er jorda som endrer rotasjonsaksen, men likevel: solsnu!). Fra gammelt av het det ikke å feire jul, men å drikke jul, og det var pålagt ved lov å brygge juleøl. Mange moderne hedninger setter sin ære i å brygge godt øl eller mjød, og en tradisjonell juleskål som var kjent alt i vikingtiden er «til godt år, fred og fryd».

Et salig sammensurium av skikker

Moderne hedendom feirer ingen utpekt guddoms fødsel, men grisen er for eksempel forbundet med fruktbarhetsguden Frøy. Julebukken kan ha sammenheng med bukkene som trekker vognen til Tor. De skandinaviske nissene har sin opprinnelse i en forfedredyrking hvor man satte ut gaver til haugbonden som ryddet gårdstomta, og som derfor også ble kalt tomten. «Nisse» er imidlertid et ord som kommer fra den kristne Sankt Nikolas, og julefeiringen slik den framstår i dag er et salig sammensurium av skikker fra mange livssyn.

Moderne jul åpner for at alle kan samles til en skikkelig feiring når året er på sitt mørkeste.

Dagens julefering er sterkt preget av kulturelle vaner og normer, og det åpner for at alle kan samles til en skikkelig feiring når året er på sitt mørkeste, uansett hvilket livssyn man knytter seg til. Det er en folkefest som alle som trenger det lille ekstra løftet for å overleve snøteppet som har lagt seg over oss. En fest for å feire familie og gode venner. En fest for varme og lys. En fest for godt mat og drikke. En fest for alle.

God jul til alle – uansett hva den handler om for deg!