Da Ferd-arving Katharina Andresen ble spurt på instagram om hva hun hadde gjort for å bli så rik, svart hun kort og enkelt: «Ikke en dritt». Hun er ikke alene. Om du møter en av Norges 100 rikeste kan du trygt tippe at personen har arvet formuen sin. To av tre av de hundre rikeste i Norge er nemlig arvinger, ifølge Dagens Næringsliv.
Deres rikdom står som en provokasjon mot alle dem som arbeider hardt hver eneste dag for å bidra til spleiselaget vi kaller den norske velferdsstaten.
Professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania anslår at det arves for nærmere 75 milliarder kroner hvert år i Norge. Det er mye penger som skifter hender hvert år uten at noe går til fellesskapet.
Rikdom for de få
Vi kan gjøre et tankeeksperiment. La oss se hva vi kan få dersom vi omfordeler halvparten av den årlige arven til fellesskapet. I stedet for noen ekstra, forurensede yachter og privatfly til landets aller rikeste kunne alle barn i hele landet fått gratis barnehage. Et tiltak som både fremmer likestilling, integrering og er sosialt utjevnende. Og flere i jobb betyr igjen nye skatteinntekter til staten.
Vi kunne sørget for at ingen skolebarn gikk sultne fordi de fikk mat på skolen hver dag. Det er bra fordi næring og læring henger sammen. Samtidig kunne vi gjort skolefritidsordningen gratis.
Ikke nok med det, vi hadde hatt nok penger til overs til å innføre et tannhelseløft som hadde gitt alle gratis tannlege. Alt dette om vi bare omfordelte halvparten av den årlige arven i Norge. Det høres ut som en god deal.
Skatten du slipper å betale
Tenk om en politiker hadde sagt til deg «jeg har kommet opp med skatt som kan finansiere enda mer velferd for alle, og du trenger aldri å betale den mens du lever.» Det høres for godt ut til å være sant. Heldigvis er det ikke det.
Når regningen skal gjøres opp er du død, og det er formuen du etterlater deg som altså vil komme alle til gode. Du får med andre ord høste fruktene av et bedre samfunn mens du lever uten at du må betale for det.
Det er viktig for mange å kunne etterlate sine barn noe når de selv har gått bort. Derfor er det behov for et bunnfradrag som gjør at man ikke mister familiehytten, men heller sørger for at avgiften er progressiv og slår inn når det er snakk om summer nærmere tosifrede millioner.
En rettferdig skatt
Samtidig vil en slik avgift for de aller fleste skape et bedre samfunn der både du og dine barn kan nyte godt av mer velferd som gratis tannhelse og barnehage.
Men viktigere – skape et samfunn der alle får et likere utgangspunkt for å lykkes og der det er din innsats i livet som belønnes ikke om du er heldig og født inn i en rik familie.
Jobber du ti år som sykepleier tjener du kanskje 5 millioner. Av dette skatter du nærmere 1,3 millioner. Samtidig, på en annen kant av byen arver en jevnaldrende 5 millioner og trenger ikke å betale en eneste krone i skatt. Skaper vi et samfunn der det lønner seg å jobbe når man samtidig kan fødes inn i ubegrenset rikdom.?
Dersom vi ønsker et samfunn der vi belønner folk sin innsats, er det merkelig at bussjåføren, læreren og til og med trygdemottakeren må betale skatt på inntekten sin, men om du arver noen hundretalls millioner så skal du få de skattefritt.
Norge skiller seg ut
Skatt på arv, eller arveavgift, har en lang historie og stammer fra det gamle Romerriket, hvor keiser Augustus innførte en avgift på en tjuendedel av all arv. I Norge har vi hatt arveavgift siden 1700-tallet og fram til dagens blåblå regjering avskaffet den.
Dersom vi sammenligner oss med andre land ser vi at dette er ganske unormalt. I Danmark har de en arveavgift på dødsbo på 15 prosent over et bunnfradrag og i Storbritannia og USA ligger avgiften på 40 prosent over bunnfradraget. Japan ligger i dag i tet med en avgift på opptil 55 prosent.
Grunnen til at de fleste land har denne avgiften er at den er godt egnet til å treffe dem med størst lommebøker og sørge for at vi har et samfunn der vi ikke bare belønner at du er født inn i en rik familie, men gir alle muligheten til å lykkes.
Neste gang du hører høyresiden snakke om at velferdsstaten ikke er bærekraftig. Husk at det mangler ikke penger i samfunnet, det mangler på omfordeling.
Vi har et enkelt tiltak vi kan innføre. En skatt som du slipper å betale.
Arveavgiften er genial, og det er på høy tid å innføre den igjen.
