Funnene fra Stortingets kontrollutvalg er ikke til å misforstå. EOS-utvalget slår fast at PST har lurt seg inn bakvegen og hentet inn opplysninger om flyreisene til flere millioner passasjerer. I tillegg til informasjon om reiseruter har sikkerhetstjenesten skaffet seg kredittkortopplysninger, e-postadresser og telefonnumre.
Det hele kan ha pågått i nesten ti år, og praksisen ble ikke stoppet selv om utvalget slo alarm allerede i 2014.
Måten PST har operert på er både overraskende og sjokkerende. Sikkerhetstjenesten har ifølge utvalget skaffet seg brukernavn og passord til Norwegians bookingsystem ved å late som at en tjenesteperson jobbet i regi av Tolletaten. Slik fikk man tilgang til hele flyselskapets kundedatabase.
Det hele var helt ukjent for Tolletaten, som aldri ville ha godkjent noe slikt. Denne brukertilgangen hadde PST helt til EOS-utvalget begynte å gjøre undersøkelser, og Norwegian til slutt spurte Tolletaten om hva som foregikk. Nå er praksisen angivelig avsluttet, og flyselskapet har gitt alle sine ansatte beskjed om at ingen politifolk skal ha tilgang til bookingsystemet.
I tillegg til Norwegian har PST skaffet seg tilgang til passasjerlistene fra flere andre flyselskaper. EOS-utvalgets leder anslår at det kan dreie seg om så mange som en million passasjerer årlig. Også dette helt uten hjemmel i lov, ifølge utvalget.
PSTs svar da EOS-utvalget begynte å gjøre undersøkelser er heller ikke særlig tillitvekkende. Først svarte sikkerhetstjenesten at det kun ble søkt på flyreiser inn og ut av Norge, med hjemmel i utlendingsloven. Denne loven gjelder for utlendingers adgang til riket, og kan ifølge utvalget ikke brukes mot norske borgere. Men da utvalget kom på uanmeldt besøk på PST-kontoret på Gardermoen, oppdaget de at det også ble søkt på innenlandsreiser. Noe som ikke engang sikkerhetstjenesten kunne forklare med utlendingsloven. Hvorfor det ble gjort fremstår fortsatt som uklart.
Utvalgets konklusjon er klar: «De rettssikkerhetsgarantier som ellers sikrer at PSTs innhenting av opplysninger er nødvendige og relevante, for eksempel domstolskontroll, er forbigått.» Sagt på en annen måte har PST, ifølge utvalget, gått utenom domstolene og skaffet seg passasjerinfo på ulovlig vis.
ULOVLIG: EOS- utvalget og Svein Grønnern mener PST driver ulovlig innhenting av informasjon om flypassasjerer.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixSå hvorfor har Politiets sikkerhetstjeneste tillatt seg å opptre på denne måten? Formålet er å forebygge terror og annen alvorlig kriminalitet. Og det skal sies at passasjeropplysninger av denne typen er tilgjengelig for sikkerhetstjenestene i mange av landene vi kan sammenligne oss med. Men ikke i Norge.
Vi får antagelig aldri vite hva slags utbytte PST har fått av opplysningene de har hentet inn. Det er lett å tenke seg at informasjonen for eksempel er brukt i sporingen av norske fremmedkrigere, eller til å skaffe seg oversikt over reisemønsteret til personer i høyreekstreme miljøer. Men målet helliger uansett ikke middelet. De fleste vil mene at PST heller burde satt i gang en ny prosess med regjering og storting, og bedt om en lovendring, i stedet for å ta seg til rette på denne måten. Om de ville fått en slik lovendring er en annen sak.
Utvalgets funn kan uansett ikke leses på noen annen måte enn at PST har brutt loven, systematisk og over en lang periode. «Vi mener innhentingen har vært – og er – ulovlig, fordi PST ikke har hatt et rettslig grunnlag for den.», heter det i rapporten. Det kan nesten ikke bli mer alvorlig for en hemmelig tjeneste som har som forutsetning for sitt arbeid at lover og regler følges.
Ord som «skandale» og «meget alvorlig» er til nå brukt av opposisjonen på Stortinget. Det er neppe å ta munnen for full. Tiden vil vise om PSTs opptreden får konsekvenser for enkeltpersoner. Skal vi tro utvalget har praksisen pågått både under nåværende politidirektør Benedicte Bjørnlands tid som PST-sjef, og under sittende sjef Hans Sverre Sjøvold.
Hva disse og andre ledere har visst er et sentralt spørsmål. Det blir også interessant å få svar på hva de ulike justisministrene har kjent til om denne virksomheten. Et annet spørsmål er om tjenesten nå vil legge alle kortene på bordet i et forsøk på å gjenopprette tilliten.
- Les også:
