Kommentar

Elsk den mens den lever

Omsorgen for Y-blokka kommer i seneste laget. Resultatet kan godt bli langvarig kjærlighetssorg.

Y blokka blir stadig forsvart

De fleste forventer å leve lenger enn femti år. Y-blokka kan ikke sies å ha levd et langt og rikt liv, skriver kulturkommentator Agnes Moxnes. Bildet er fra en demonstrasjon mot rivingen i 2016.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I oktober rives den omstridte Y-blokka i regjeringskvartalet. Det er planen. Sandblåst betong, iblandet elvegrus, skal kjøres bort fra Akersgata midt i Oslo sentrum.

Et historisk regjeringsbygg står for fall, og det gjør inntrykk når riksantikvaren sier at fremtiden vil dømme oss, hvis vi river det.

Problemet for den omstridte regjeringsblokka er at den ble elsket alt, altfor sent. Men nå ruster rivningsmotstandere seg til kamp. Flere er tydelige på at de er klare til å ikle seg lenker for å stoppe regjeringens bulldosere.

Trolig blir det adskillig mer kaos og høylytt motstand enn det regjeringen så for seg da de vedtok riveplanen i 2014.

Fredning var på trappene

Tenk at det i juni 2011 forelå en fullt ferdig fredningsbestemmelse for Y-blokka og Høyblokka! Så kom 22. juli. Sikkerhetsspørsmålet fikk første prioritet.

Her må jeg spekulere litt.

Under den ene vingen på Y-en ligger gjennomfartsåre Ring 1. Tilgjengelig for hvite biler lastet full med eksplosiver. Regjeringen vedtok derfor riving av det Y-formede bygget – uten å lytte til verken riks- eller byantikvar.

Y-blokka

Y-blokka sett ovenfra.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Ikke til Fortidsminneforeningen heller. Alle de som i snart to århundrer har sikret landet og folket en siste rest av stavkirker, brygger og gamle gårdstun. Riksantikvaren foreslo et kompromiss i 2016: La oss fjerne den ene fløyen over Ring 1. La Y-blokka bli en C-blokk. Men regjeringen hadde bestemt seg for å beholde trafikken og å fjerne Y-blokka.

Hvorfor lyttet ikke regjeringen?

Gigantiske planer

Her må jeg spekulere litt. For trolig handler den lite gjennomtenkte avgjørelsen om å skrote Y-blokka, om behovet for å etterlate seg et monument for både politikere og arkitekter.

Nokså raskt etter 22. juli ble planene om et nytt regjeringskvartal gigantiske. I stedet for å rive eller/og gjenoppbygge to-tre ødelagte bygninger og bli ferdige på noen få år, skulle plutselig alt bli nytt. Alle departement på ett sted. En kompakt løsning, og et svar på både sikkerhets- og effektivitetskrav.

Det nye kvartalet skal ha et bygg som symboliserer vår tid. Erna Solbergs tid.

Det nye regjeringskvartalet blir tett, det blir høyt, og det kommer til å koste ufattelig mange milliarder før det er fullført i 2028 – sytten år etter terroraksjonen.

Trapp, y-blokka

Den innvendige trappegangen i Y-blokka.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

I kampen for å beholde Høyblokka, som også holdt på å gå med i planene om et nytt regjeringskvartal, ble det brukt argumenter om Høyblokka som symbol for sosialdemokratiet, for Gerhardsen, og alle de verdier terroristen ville tilintetgjøre.

Symbolbygg

I 2014 bestemmes det altså at Høyblokka skal bli stående mens Y-blokka rives. Omtrent på samme tid begynner en ny visjon for det nye regjeringskvartalet å dukke opp. Visjonen om et nytt symbolbygg.

Slik blir det argumentert: Mens det gamle Finansdepartementet fra 1906 symboliserte det selvstendige Norge, Høyblokka sosialdemokratiet, bør det nye kvartalet ha et bygg som symboliserer vår tid. Erna Solbergs tid.

Det bygget har nå fått navnet A-blokka, har omtrent like mange kvadratmeter som Y-blokka, og skal reises i dens ruiner.

Så er spørsmålet, hvorfor gikk ikke Y-blokk-alarmen mye tidligere?

Langsomt begynner folk å elske dette modernistiske bygget.

Fra praktbygg til arbeidsbrakke

Mandag er det åtte år siden 22. juli 2011. Y-blokka har siden den gang blitt brukt som arbeidsbrakke for Statsbygg. Ellers står den solide betongblokka tom.

Det er huntonittplater foran i utblåste vindusåpninger. Snart flytter Statsbygg også ut. Oslo kommune har, nokså motstrebende, akseptert rivetillatelsen.

Men nå skjer det noe interessant. For langsomt begynner folk å elske dette modernistiske bygget med Pablo Picasso og Carl Nesjar på endeveggen og i foajeen. Tegnet av Erling Viksjø. Avduket i 1969.

Flere er klare til å ikle seg lenker for å stoppe regjeringens bulldosere.

Den gang – til allmenn forakt. Viksjøs modernisme var på samme tid for gammeldags, og for nymotens. Viksjø var dessuten ingen mann for flotte byrom. Bygget ødela sitt eget nabolag, og det stengte effektivt utsikten til høyden og de fine byggene bak seg.

Så da regjeringen vedtok å rive det femti år gamle bygget, satt både innbyggere, arkitektforeninger og Oslo Byes Vel stille i båten. Først nå omsluttes bygget av stor begeistring, omsorg og kjærlighet. Det er ikke rart, for Y-blokken kan ikke sies å ha levd et langt og rikt liv.

Men omsorgen kommer i seneste laget. Resultatet kan godt bli langvarig kjærlighetssorg.