Kronikk

El for elite

Skal elbilen bli et alternativ for alle bilister, må vi fjerne alle de irriterende problemene.

Anette Berve i NAF med en el-bil tom for strøm.

Om du skal kjøre elbilen på hytta i 0 grader med mye motorveikjøring, og rekkevidden du ble lovet gjelder i 20 grader og bykjøring, har du et problem, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Tomm Christiansen / Tomm Christiansen

Om fem år er målet at alle nye biler som selges i Norge skal være nullutslippsbiler. I praksis betyr det elbiler. Faren er at vi ikke har med oss Ola og Kari på den overgangen. Vi risikerer å skyve mange fra oss ved å gjøre elbil-hverdagen til en elite-livsstil for forståsegpåere.

Som biltest-ansvarlig i NAF tok jeg nylig med meg et knippe kollegaer på langtur for å teste rekkevidde og lading på 20 elbiler.

Siden flere av dem er uerfarne elbilister, var det også en fin mulighet til å se hvordan overgangen til elbil faktisk oppleves. På turen gjennom snødekte daler ble jeg minnet på den bratte læringskurven som alle opplever når de går over fra en tradisjonell bil til en elbil. Det er unødvendig og dumt at den lærekurven er så bratt som den er i dag.

Risikerer å miste mange

Jeg er ikke bekymret for first movers, for tech-interesserte som elsker å dypdykke ned i Tesla-Bjørns timelange livesendinger, som grøsser over at du ikke skjønner forskjellen på kilowatt og kilowatt-timer, CCS-kontakt eller CHAdeMo-kontakt – og krangler om hvordan sistnevnte skal uttales.

Vi risikerer å skyve mange fra oss ved å gjøre elbil-hverdagen til en elite-livsstil.

Jeg er bekymret for helt vanlige folk som vil kjøre fra A til B og ha en bil som bare funker.

Ja, noe må vi lære oss, dette er jo en annen og ny teknologi. Men jeg er redd vi mister majoriteten av brukerne i all «nerdingen» og digitaliseringen og mangel på riktig og realistisk omtale av rekkevidde og lading.

Rekkevidden er ikke som lovet

For frustrasjonen kommer raskt. Når du kjører hjem med din første elbil, og gleder deg til første tur til hytta, så er det irriterende at bilen ikke har rekkevidden du ble lovet.

Det viser seg at de 20 tommers dekkene du valgte spiser flere mil med rekkevidde. Og du skal på hytta i 0 grader med mye motorveikjøring, og rekkevidden du ble lovet gjelder i 20 grader og bykjøring.

Men greit, du kjører av gårde til hytta, vel vitende om at du må innom en ladestasjon for å komme frem. (For historiens skyld antar vi at du har hytte et sted med nok ladestasjoner på veien).

Ladejungel

Allerede da begynner en lang rekke utfordringer. Først trenger du en app, eller egentlig flere apper, for å finne en ladestasjon. Statens vegvesen svarer NAF at de ikke ser behovet for å skilte til hurtigladestasjoner, for bilistene kan bruke smarttelefonene.

Og du kan heller ikke betale for strømmen med bankkort på ladestasjonen. Du må være registrert bruker i appen til ladeoperatøren og benytte en forhåndsgodkjent RFID-brikke, app eller SMS for å starte lading og betale.

Først trenger du en app, eller egentlig flere apper, for å finne en ladestasjon.

Har du i det hele tatt fått startet ladingen, straffer det seg brått hvis du har valgt feil type lader. For selv om laderen reklamerer med 150 kW, så er det ikke slik at du får 150 kW. Det er bilen som bestemmer hvilken effekt du lader med, og det er igjen avhengig av om batteriet er kaldt eller varmt, halvfullt eller nesten tomt.

Alt dette bør du ha lest deg opp på før turen. Dessverre er det lite sannsynlig at du finner alt du trenger å vite på ett sted, men du må rundt på en rekke ulike nettsteder og kanskje også forum eller facebookgrupper.

Lite sammenlignbare prismodeller

Så er det selve prisen da. Å sammenligne prisene for hurtiglading er ikke rett frem. Ett sted betaler du pr. minutt du opptar ladestasjonen. Et annet sted betaler du en kombinasjon av minutter og kilowatt-timer du mottar. Ett tredje sted betaler du kun for kilowatt-timene du mottar.

Og lynladerne er dyrere enn hurtigladerne. Og det er dyrere hvis du betaler via SMS enn hvis du bruker app. Og stakkars deg hvis du kobler deg til en lynlader uten at bilen din egentlig kan lynlade. Det er penger rett ut av vinduet. Men det får du ingen informasjon om på ladestasjonen.

Jeg er bekymret for helt vanlige folk som vil kjøre fra A til B og ha en bil som bare funker.

Et siste sukk – som elbilist står du og hutrer bak søppelskuret til bensinstasjonen, uten så mye som en flik av tak over hodet mens du prøver å starte laderen.

Sett forbrukeren i sentrum

Du står i regn og sludd, med telefonen fremme og søker opp ladestasjon nummer 2031B, mens telefonen går stadig mer tom for strøm, og du blir våtere og våtere. Det er trygt å si at dette fortsatt ikke er et forbrukervennlig marked.

Nå er det på tide at flere tar ansvar og setter forbrukeren i sentrum.

Politikerne må få fart på utbyggingen av ladestasjoner, sånn at tilbudet holder tritt med behovet når elbilene overtar stadig mer av bilmarkedet.

Bilbransjen må ta et større ansvar og gi bedre informasjon når de selger bilene sine.

Ladeoperatørene må bli flinkere til å opplyse om prisene sine på ladestasjonen og aller helst ta betalt for strømmen kunden faktisk får. Et tak over ladestasjonene og vurdere å åpne for tæpping av bankkort ville også vært fint. Og etter hvert som elbilene blir stadig flere, presser behovet for et køsystem på ladeplassene seg frem. Nå er det alles kamp mot alle når det er kø foran kontaktene.

Skal alle med, må noe skje.