Tirsdag starter rettssaken mot Ubaydullah Hussain, som er tiltalt for å hylle en rekke terrorhandlinger, blant annet terrorangrepet mot Statoil i In Amenas i 2012 og massakren norsk-somaliske Hassan al-Dhhulow og tre andre gjennomførte mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi i fjor. Rettssaken vil være med å avklare hvor grensene for hylling av terror går i forhold til norsk lov. Men norske politikere bør uansett diskutere om dagens lovverk er strengt nok.
Politiets Sikkerhetstjeneste ga i fjor uttrykk for et ønske om et forbud mot forherligelse av terrorisme. Det betyr at personer som hyller terrorhandlinger eller terrorledere kan rammes av et forbud. Bakgrunnen for PSTs ønske er den økende mengden hatpropaganda fra ekstreme islamister på sosiale medier.
Onsdag skrev Arfan Bhatti på sin Facebook-konto at Norge ved å gå til krig mot terrorgruppen Islamsk stat (IS) også må forvente at «krigen kommer til Norge». Videre fortsetter han med det som må forstås som et forsvar av terrorhandlinger. «Muslimer er i sin fulle rett til å forsvare muslimsk liv og land (…) og må utføre denne plikten med alle mulige midler og hvor som helst».Bhatti truer også påtroppende Nato-sjef Jens Stoltenberg og hans familie.
Et norsk medlem av IS har trykket «liker» på meldingen fra Bhatti.
LES OGSÅ: Bhatti oppfordrer til hellig krig.
En mikroskopisk andel av propagandaen
Jeg skal ikke ta stilling til om Bhattis uttalelser er ulovlige eller ikke. Det er et spørsmål for politi og domstoler. Men uttalelsene er de mest alvorlige i en lang rekke trusler eller advarsler fra det norske radikale islamistmiljøet.
Først ute var Mohyeldeen Mohammad. Fredag 12. februar 2010 holdt han en appell foran rundt 2.000 norske muslimer, hovedsakelig ungdommer, som hadde møtt opp for å protestere mot en karikaturtegning av Profeten Mohammad tegnet som en gris.
«Når skal norske myndigheter forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for seint. Kanskje får vi en 11. september eller 7. juli på norsk jord. Det er ikke en trussel, men en advarsel.»
I 2012 ble norsk-chileneren Bastian Vasquez tiltalt for å ha laget en trusselvideo mot flere norske myndighetspersoner. Videoen viser blant annet bilder av kongefamilien og daværende statsminister Jens Stoltenberg. En islamsk sang spilles av, med teksten «vår herre, bring ødeleggelse over dem».
Vasquez omtales nå som mellomleder i terrorgruppen IS og kommer neppe tilbake til Norge med det første. Men skulle han gjøre det risikerer han 20 års fengsel.
Likevel er disse truslene bare en mikroskopisk andel av den propagandaen som nærmest daglig legges ut av norske radikale islamister på Facebook og andre sosiale medier.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Flere blir nysgjerrige
På facebooksiden til en person som har spilt en ledende rolle i det norske radikale islamistmiløjet er det for eksempel lagt ut en artikkel med en trussel fra IS. «Vi skal drukne dere i blod», er meldingen til president Barack Obama. «In sha allah, hvis Gud vil», skriver den norske muslimen i en kommentar.
17. august i år skriver en norsk radikal islamist som befinner seg i Syria følgende på Facebook: «Den islamske staten (IS) har blitt opprettet med Allahs vilje, alhamdullillah, takket være Gud. Og med hans vilje vinner vi stadig land.»
Det er også helt vanlig å finne videoer eller tekster med budskap fra terrorledere som Osama bin Laden eller den jemensk-amerikanske al-Qaida-toppen Anwar al-Awlaki, som ble drept i et droneangrep i Jemen i 2012.
Effekten av disse uttalelsene er tosidig. For det første genererer det stor oppmerksomhet i mediene. Omtalen kan igjen føre til at flere blir nysgjerrige og oppsøker det radikale islamistmiljøet. For det andre kan disse uttalelsene forstås som en oppfordring til handling.
Arfan Bhatti er riktignok en forhatt person i norsk offentlighet. Men i det lille, men ekstreme islamistmiljøet har han lenge nytt stor anseelse. Tidligere har man sett at i de periodene han har oppholdt seg i Norge, har det også ført til en oppsving i aktivitetene i dette miljøet. Mange mener også at han hele tiden var den virkelige lederen av «Profetens Ummah».
En av de mest liberale lovene i Europa
Faren er at noen kan oppfatte Arfan Bhatti og andre radikale islamisters advarsler eller trusler som en oppfordring til handling.
Men vanligvis kan norske radikale muslimer spre terrorpropaganda uten å frykte straff. Eksplisitte trusler er riktignok nokså uvanlig. Men nærmest daglig kan man lese sterkt sjikanerende omtale av meningsmotstandere, implisitte trusler om at noen skal brenne i helvete, både nå og i det hinsidige og støtte til ulike terrorgrupper.
Både i Storbritannia og Tyskland ville det for eksempel være forbundet med straffansvar å legge ut videoer fra Osama bin Laden. 8. november 2007 ble for eksempel en britisk kvinne dømt for å ha lagt ut et dikt der hun hyllet Osama bin Laden. Nylig innførte tyske myndigheter et forbud mot propaganda for Den islamske staten (IS).
Det er ikke uproblematisk å gå inn for innstramminger av lovverket. Det vil hele tiden være en avveining opp mot ytringsfriheten og grunnlovens beskyttelse av borgernes rett til å mene og si hva de vil. Samtidig ligger det et faremoment i at Norge i dag har en av de mer liberale terrorlovgivningene i Europa. I dag har politi og myndigheter begrensede muligheter til å gripe inn når terrorsympatisører sprer propaganda for terrorgrupper. Kanskje er dette noe vi må leve med. Prisen vi i så fall må betale er å leve med risikoen for at noen kan gjøre ord til handling.
