Hopp til innhold
Replikk

Effektiv transport og godt miljø i byene

Byvekstavtalene er ikke sløsing med penger. De er et viktig virkemiddel for å utvikle attraktive og klimavennlige byer framover.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap)

Veikapasiteten i byene bør i større grad brukes til å få bussen fram og dekke næringslivets behov framfor personbiltrafikk. Derfor er avtalene mellom stat, kommune og fylker viktige, skriver samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i replikken.

Foto: NTB

KNA og stortingsrepresentant Ola Borten Moe har funnet sammen i et innlegg i NRK om regjeringens satsing på bærekraftig mobilitet og godt miljø i storbyene. Jeg kjenner meg ikke igjen i den karakteristikken som blir gitt i kronikken av byvekstavtalene i de største byområdene.

Det er komplisert og dyrt å bygge ut gode transportløsninger i byene, men jeg er sterkt uenig i at det foregår sløsing i byvekstavtalene. Dette er et arbeid som har gitt god måloppnåelse og har bred politisk forankring og oppslutning. Og ikke minst er det veldig mange som får nytte av tiltakene hver eneste dag.

Over halvparten av Norges befolkning bor i de største byene. De bor tett, og areal er en knapp ressurs. Vi er derfor avhengige av effektiv arealbruk og gode mobilitetsløsninger for at byene skal fungere. Tog, buss, lokal kollektivtransport, sykling og gange må virke sammen, og vi må ta i bruk nye løsninger som kan gjøre reisehverdagen enklere.

Veikapasiteten bør i større grad brukes til å få bussen fram og dekke næringslivets behov framfor personbiltrafikk. Vi ønsker at de som bor i byene skal ha god luftkvalitet og oppleve minst mulig støy fra veitrafikk, og at de kan bo nært daglige gjøremål slik at hverdagen går opp. Byene er også en viktig brikke i oppfølgingen av Norges klimaforpliktelser.

«Regjeringen legger til rette for en satsing både i distriktene og byområdene.»

Dette er utfordringer som verken staten, fylkeskommunene eller kommunene kan løse alene. Derfor er byvekstavtalene blitt en viktig samarbeidsarena for de aktørene som kan påvirke utviklingen.

Arbeidet er tuftet på nullvekstmålet, som har vært førende for bypolitikken det siste tiåret. Ved å stanse veksten i personbiltrafikken, vil vi kunne løse mange av utfordringene vi har i byene. Dette arbeidet har hatt bred politisk oppslutning over lang tid.

Vi må ta i bruk mange forskjellige virkemidler for å nå nullvekstmålet. Staten går inn med mye midler i byvekstavtalene. Det har gitt et stort løft for kollektivtilbudet.

Statlig tilskudd til store kollektivprosjekter har for eksempel gjort det mulig å bygge Fornebubanen. Dette er et løft som fylkeskommunene ikke kunne tatt alene.

«Jeg er sterkt uenig i at det foregår sløsing i byvekstavtalene.»

Gang- og sykkelveier er et annet viktig innsatsområde i byvekstavtalene som gir effektive og trygge reiser for de som sykler og går, og gode helseeffekter.

Samtidig gjør lokale myndigheter på sin side krevende politiske beslutninger om bompengeopplegg, parkeringsrestriksjoner og arealbruk, som ofte har stor motstand i byene.

Dette er virkemidler som er helt avgjørende for å nå nullvekstmålet. Slike grep kan få større legitimitet og oppslutning hvis de følges opp med en sterk satsing på kollektivtransport, sykling og gange. Derfor er dette samarbeidet viktig.

Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre styringen av byvekstavtalene. I byvekstsamarbeidet blir staten, fylkeskommunen og kommunene enige om hvordan midlene skal prioriteres. Kostnadseffektivitet og måloppnåelse er viktige hensyn. Samtidig er det krevende å bygge ut infrastruktur i tett befolkede områder, og det har gitt kostnadsøkninger i en del prosjekter.

«Byene er en viktig brikke i oppfølgingen av Norges klimaforpliktelser.»

Det er likevel ikke slik at staten kommer med friske midler når dette skjer. Partene må håndtere kostnadsøkningene, og konsekvensen er at det blir mindre rom for å prioritere andre prosjekter og tiltak.

Bompengeinnkreving i byområdene hadde sin spede start for snart 40 år siden. Dette har gjort det mulig å bygge ut infrastruktur og styrke kollektivtilbudet. Den senere tiden har det blitt åpnet for at bompengeinnkreving også kan bidra til å regulere trafikk i byområdene gjennom et mer fleksibelt takstsystem med tids- og miljødifferensierte takster.

Dette har bidratt til regulering av trafikk over døgnet og innfasing av miljøvennlige kjøretøy, og det har vært viktig for å nå nullvekstmålet. Samtidig vil jeg understreke at bompengeinnkreving bygger på lokalt initiativ og lokalpolitiske vedtak.

«Byvekstavtalene er blitt en viktig samarbeidsarena for de aktørene som kan påvirke utviklingen.»

Regjeringen har nylig lagt fram ny Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. For byområdene vil byvekstavtalene fortsatt være det viktigste virkemiddelet for å utvikle attraktive og klimavennlige byer framover. Jeg mener Ap/Sp-regjeringen her legger til rette for en satsing både i distriktene og byområdene.

Det er lite fruktbart å sette dette opp mot hverandre.

Følg debatten:

Les også På ville veier

orN60lan4wQ

Les også Storbyer med blankofullmakt

Trafikk og sykkelvei forbi Bryggen i Bergen.