Du redder ikke verden på femten dager

Våren er på fremmarsj, og mange unge er i ferd med å bestemme seg for hva de skal gjøre til høsten. Noen vil kanskje forbedre CV-en, eller finne ut om utviklingsarbeid er noe de har lyst til å lære mer om på universitetet.

Heldigvis er det mange ungdommer som bryr seg om forholdene i verden og ønsker å hjelpe. Humanitære organisasjoner mottar rekordmange jobbsøknader. Det gjør at kravene for å få innpass er skyhøye.

Derfor søker unge til det som gjør at de skiller seg fra mengden, som for eksempel erfaring fra et land i sør. Men er alt av frivillig arbeid i utlandet egentlig med på å skape utvikling?

Trenden med å reise som frivillig til et land i sør øker. Intensjonen er god, men dessverre finnes det mange useriøse aktører. Et enkelt googlesøk gir deg en rekke alternativ. Spennende oppdrag i eksotiske land. Unge drar til Bali og jobber som engelsklærer, driver medisintrening i Ghana eller arbeider på barnehjem i Colombia.

Med en pengesum kan du enkelt booke et opphold før du drar av gårde for å gjøre en forskjell, ofte uten krav til kompetanse eller forkunnskaper. Tilbudene varierer i tid og omfang, noen oppdrag varer i uker eller måneder, andre så korte som femten dager.

LES OGSÅ: - Nordmenn har godt av å se andre levekår

Turisme eller utviklingsarbeid?

Ønsket om å være frivillig, ønsket om å gi noe tilbake til samfunnet rundt oss er et godt ønske og en holdning vi må ta vare på. Samtidig må vi kunne være kritiske til hva som faktisk bidrar til forandring og langsiktig utvikling. For hvor mye får man egentlig oppnådd på femten dager? Hvor mye hadde man fått satt seg inn i og gjort på en norsk arbeidsplass i løpet av like mange dager?

Ville man, med det utgangspunktet man har, fått jobb på et barnehjem i Oslo eller vært kvalifisert som engelsklærer på en norsk ungdomsskole? Om målet med det frivillige arbeidet er å bidra til at mennesker i sør kommer seg ut av en vanskelig livssituasjon, burde man ikke da forvente de samme kvalifikasjonene der ute som her hjemme?

I valget om å reise utenlands som frivillig bør man ha det klart for seg om selskapet eller organisasjonen du velger er til for barnet på barnehjemmet eller «turisten» fra vesten. Røde Kors Ungdom mener at det må stilles krav til humanitær aktivitet og arbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner. For hva gjør det med det barnet på barnehjemmet, når omsorgspersonene byttes ut hver femtende dag? Vi mener at det må stilles krav til langsiktighet og sikkerhet, kanskje spesielt i frivillig arbeid for barn og unge.

Lokal forankring

Røde Kors Ungdom frykter at «frivillighetsturisme» kan svekke god frivillighetskultur. Frivillig arbeid i utlandet, og her hjemme, må bygge på lokale behov og være forankret i lokalsamfunnet i samarbeid med likeverdige parter. Vi må kunne stille krav til kvalifikasjoner som er relevant for det arbeidet den frivillige skal utføre.

Det betyr ikke at du må være ferdig utdannet på et eliteuniversitet, men at du for eksempel har verdifull erfaring fra en organisasjon eller er dyktig på det fagfeltet du skal jobbe innen. Først og fremst de kvalifikasjonene det er behov for dit du reiser.

Erfaringene du har med deg må deles og forankres, slik at lokalsamfunnet selv er i stand til å utvikle seg og løse egne sosiale utfordringer. Arbeidet må behovsprøves, evalueres og kvalitetssikres, slik at det faktisk er med på å utvikle verden i riktig retning.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Må norske ungdommer bli hjemme?

Røde Kors Ungdom mener ikke at internasjonal erfaring er en dårlig ting. Tvert imot mener vi at tverrkulturell forståelse er en essensiell del av vår verden i dag, og viktig for at verden skal bli et bedre sted. Derfor må vi sørge for at frivillighet bidrar til nettopp det, økt tverrkulturell forståelse. Det betyr at begge parter får utbytte av en utveksling av kultur, kunnskap og erfaring.

Det at norsk ungdom vil være frivillig og forandre verden er noe vi burde være stolt av. Vi må bare sikre at rammene rundt engasjementet ikke bygger på en antakelse om at vi har noe å tilføre det globale sør, bare med utgangspunkt i hvilken del av verden vi kommer fra. Dette skaper et feilaktig verdensbilde. Derfor må vi stille krav til de kommersielle aktørene som bruker ungdommens ønske om å gjøre noe godt ved å reise som frivillig til land i sør.

I Røde Kors Ungdom er vi ikke i tvil om at norsk ungdom både vil og kan forandre. Nettopp derfor er det så viktig at ungdom velger å bruke sitt engasjement på bærekraftig frivillighet.

Kjære ungdom, du kan forandre, hvis du vil.