DNB sin bleike regnbue

Ja, det er helt sant. Jeg ble faktisk forbanna over at DNB 17. juni, samme dagen som Oslo Pride åpnet, la ut en logo i regnbuens farger på sin norske Facebook-side. I Norge er det nå mainstream – og nærmest en forventning om – å støtte opp om inkluderingsarbeid.

Og jeg har full forståelse for at en markedsrådgiver tenker at det er naturlig at DNB pynter seg i regnbuens farger.

Jeg klarer bare ikke å se hvor dypt engasjementet deres stikker.

Hva med dem som trues og forfølges?

Min frustrasjon gjelder de som ikke er i en privilegert situasjon som oss. En av kveldene under oppstarten av årets Oslo Pride tilbrakte jeg sammen med noen av de tøffeste menneskene jeg har møtt. Mennesker som blir utsatt for trusler og forfølgelse, på grunn av hvem de er og hva de kjemper for. De lever i samfunn hvor det å være åpen som skeiv – det vil si lesbisk, homse, bi, trans, queer eller på annen måte skille seg fra normen (LHBTQI) – betyr at du blir forfulgt, angrepet eller på annen måte degradert av samfunnet rundt deg. De kommer fra andre land enn oss.

Et eksempel er Baltic Pride som rullerer mellom de tre baltiske landene, og som sist helg var i Vilnius, Litauen. Festivalen har gjennom årene vært utsatt for utallige forsøk på å forhindre særlig paraden, mens vi har løpt lykkelig rundt i Oslos gater.

Motstanderne har ikke bare vært mobben, gamle gubber og religiøse ledere. Også politikerne har forsøkt å sette stopper for den frie ytring. Dette handler om grunnleggende menneskerettigheter, ikke markedsføring.

Hvorfor her og ikke der?

DNB er et av Norges stolteste og største ikoner som bedrift og samfunnsaktør. En regnbue på Facebook er politisk korrekt her. I Baltikum passer det kanskje ikke profilen til DNB. I Panama papers-saken ble det jo ettertrykkelig slått fast at norske verdier også gjelder for DNB sine utenlandske avdelinger. Men ikke i LHBTQI-spørsmål?

Jeg sendte derfor en hilsen til DNB hvor jeg lurte på om de ikke burde engasjere seg i Baltikum for samme sak, siden de nå er med i Norge. De er en betydelig aktør i markedet der. På samme måte som Statoil eksporterer HMS og antikorrupsjon, kan DNB eksportere samfunnsansvar til Baltikum.

Svaret var kort og konsist:

I DNB er menneskerettigheter tydeligvis et anliggende for markedsavdelingen.

Snakker om «verdier» og «ansvar»

Rune, hvor er du? Trygge, gode, Rune Bjerke. Du som er selve personifiseringen av DNB. Dette er kanskje det mest upersonlige svaret jeg kunne fått. Jeg har trodd på deg når du har stått på nyhetene og snakket om at DNB er opptatt av verdier og ansvar. Og plutselig var essensen av alt du har fortalt meg borte. DNB tok på ingen måte tak i hva jeg forsøkte å ta opp.

Mulig hen på markedsavdelingen var på vei for å hente i barnehagen. Klokka var jo tross alt over fem.

Men jeg gir ikke opp. De har kanskje bare ikke skjønt poenget. Men jeg må nok sette det litt på spissen:

DNB er ikke alene om dette. Det er flere norske og nordiske aktører i Baltikum. Narvesen, som sammen med 7-Eleven i Norge eies av Reitan-gruppen, og flere andre opererer i samme marked. 7-Eleven er hovedsponsor i år av Oslo Pride, hvor jeg er styremedlem.

Allikevel forventer jeg mer av DNB. De er jo en del av oss, vi som nå har blitt så inkluderende, den norske staten. Men det var her DNB og jeg fant ut at vi kanskje ikke er helt på nett:

Hen på marked måtte ty til Facebook for å få mulighet til å utdype sine tanker:

Hvilke verdier bygger egentlig engasjement på?

Her gikk sikringen! Frustrasjon ble til forbannelse. I min dialog med DNB har de ikke på noe tidspunkt klart å forholde seg til hva jeg tar opp. Når jeg leser de ferdigtyggete formuleringene på nettsiden DNB viser meg til, klarer jeg heller ikke se noen sammenheng mellom DNB sitt samfunnsansvar og den regnbuefargete logoen.

Igjen, dette er snakk om ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter.

I 2013 måtte Baltic Pride i Vilnius gå til høyesterett for å fastsatt sin rett til å ha en parade. De trenger samfunnsaktører som tar et tydelig standpunkt! Det er nettopp fordi holdningene i Baltikum er som de er, at det ville vært viktig og symboltungt at DNB – sentralt – gikk inn og besluttet å markere seg, også der!

Jeg kjenner ikke de som arbeider med markedsføring i Baltikum, men jeg kjenner litt til «stemningen» knyttet til LHBTQI-spørsmål der, og jeg tror dessverre ikke at de lokale markedsavdelingene kommer opp med dette helt alene.

Og jeg lurer virkelig på hva Rune Bjerke tenker om å ta et samfunnsansvar.

Rune, hjelp meg!

Kronikkforfatteren er styremedlem og internasjonal koordinator i Oslo Pride og styremedlem i European Pride Organisers Association, EPOA.