De siste årene har finansbransjen gjennomgått en eventyrlig digitaliseringsreise. Det er ikke lenge siden man måtte troppe opp i banken med pass og pene klær for å få lån. I dag er millionlånene noen få tastetrykk unna i de tusen hjem.
Dette er tids- og kostnadsbesparende for finansbransjen og deres kunder. Men noen betaler en svært høy pris for at vi andre skal kunne inngå låneavtaler på enklest mulig måte.
Dette er historien om dem. De som blir ofret på digitaliseringens alter.
Denne historien handler om ei jente på 16 år som fikk hjelp av moren sin til å opprette BankID til bruk for å søke studielån da hun skulle flytte hjemmefra for å gå på videregående skole. Moren kjente dermed til jentas BankID-passord. Moren, som led av spillavhengighet, begynte noen år senere å ta opp forbrukslån i jentas navn.
Sør-Trøndelag tingrett mente jenta måtte betale hele beløpet til Bank Norwegian fordi hun hadde et passord moren kjente til. Jenta anket. Etter nok en runde i rettsvesenet kom Frostating lagmannsrett til at kravet ble redusert med ca. en fjerdedel. Denne saken ble omtalt i pressen. De fleste blir det ikke. Og de er mange.
Denne historien handler om en kvinne som ble sittende igjen med over en million kroner i lån etter at ektefellen hadde misbrukt hennes BankID. Da misbruket ble oppdaget, ble mannen dømt til fengsel for ID-tyverier og bedrageri.
Oslo tingrett mente at kvinnen likevel måtte betale tilbake hele beløpet til Bank Norwegian og Komplett Bank fordi hun ikke hadde klart å skjule passordet sitt fra ektefellen.
Denne historien handler også om en gammel dame med alzheimers som hadde skrevet ned BankID-passordet sitt. Damen hadde hjelpeverge, og DNB var informert om dette. Likevel innvilget DNB et forbrukslån på 140.000 kroner til damen. Dette var det en venn av sønnen som hadde søkt om i hennes navn, da han fant kodebrikken og passordet hennes.
Finansklagenemnda mente damen hadde vært grovt uaktsom fordi passordet var nedskrevet. Hun måtte derfor betale tilbake hele beløpet til DNB. Nemnda fant ingen grunn til å kritisere at banken hadde gitt forbrukslån til en gammel dame med alzheimers uten å sjekke med hjelpevergen først.
Denne historien handler om en kvinne fra Thailand, uten utdannelse, jobb eller norskkunnskaper, som ble sittende igjen med ansvaret for lån tatt opp av hennes norske ektefelle.
Den handler om en kvinne som ble kjæreste med en bedrager som tok opp totalt 2 millioner i lån i hennes navn. Hun har blitt saksøkt av Bank Norwegian, Monobank ASA, Kredinor Finans AS og Santander Consumer Bank AS i fem forskjellige saker.
Den handler om en pleietrengende mann som ble utsatt for økonomisk misbruk av hjemmehjelpen. Og den handler om utallige personer som sitter med store lån etter misbruk fra ektefelle eller samboer.
Nøyaktig hvor mange mennesker denne historien handler om, er umulig å vite sikkert, men mørketallene er sannsynligvis store. Juss-Buss, et gratis rettshjelpstilbud drevet at juss-studenter, melder om at de ukentlig får inn saker om denne typen misbruk. Skammen knyttet til å bli svindlet av noen man med urette har stolt på, er stor.
De som rammes er ofte ressurssvake og ute av stand til å håndtere saken på annen måte enn å betale som best de kan, på låneavtaler de aldri har inngått.
Der kriminelle tidligere måtte fysisk angripe banken for å få ut penger, kan moderne bankranere enkelt få ut store beløp via noens BankID. Politiet melder om at dette har blitt en populær form for kriminalitet i noen miljøer.
Tapene etter gårsdagens fysiske bankran, måtte bankene bære. Tapene etter morgendagens bankran, utført via noens BankID, må ofte ofrene bære.
Samtidig har man slått bena under ulike typer av beskyttelseslovgivning innenfor forbrukerretten og familieretten, som har vokst frem gjennom årtier.
Det er lite forbrukerbeskyttelse å spore i disse sakene. Det regnes som grovt uaktsomt å skrive ned et passord – selv når du har alzheimer. Det er uaktsomt å bruke nettbanken når man sitter i sofaen sammen med kjæresten.
Men bankenes utlånspraksis, der informasjon om vergeforhold ikke tas hensyn til og personer uten inntekt innvilges hundretusener i lån, den har domstolene lite å utsette på.
Ektefeller kan etter reglene i ekteskapsloven ikke ta opp lån med virkning for den andre, og kreditorer kan kun ta beslag i den ene ektefellens del av bolig og andre eiendeler. Disse reglene er ment å beskytte den ene ektefellen mot den andres økonomiske problemer.
Med et tastetrykk er disse reglene i praksis blitt uten virkning, som en konsekvens av digitaliseringen og de strenge kravene domstolene oppstiller til å holde BankID-opplysninger skjult for ektefellen og andre.
Det var vanskeligere å begå denne typen kriminalitet da du måtte dra med deg offeret ned i bankfilialen.
I dag har vi rigget et system som legger en urettferdig stor andel av risikoen for svindel på utsatte grupper med få realistiske muligheter for å beskytte seg.
Les også:
