Hele Myanmars gjeld til Norge var per 31. desember 2012 på 3,2 milliarder kroner, hvorav 3 milliarder var påløpte renter og forsinkelsesrenter.
Landet hadde ikke betjent gjelden siden 1990 og gjeldsbyrden hadde kommet ut av kontroll på grunn av akselererende forsinkelsesrenter. Økonomikommentator Steinar Mediaas i NRK antyder at slettingen av hele Myanmars gjeld til Norge var motivert ut ifra hensynet til norske næringsinteresser. Dette er galt. Derimot er den eksempel på feilslått lånepolitikk overfor fattige land.
Ansvar der vi har medansvar
Gjelden som Myanmar hadde til Norge var utelukkende fra den såkalte skipseksportkampanjen. På 70-tallet satte norske myndigheter i gang et stort motkonjunkturtiltak for å redde den norske verftsindustrien. Norge tilbød en rekke fattige land eksportkreditter for kjøp av skip fra norske verft, mot at landene garanterte for lånene.
Skipseksportkampanjen var primært ment å holde hjulene i gang langs norskekysten, men fattige land fikk svi. Rentebetingelsene framstod den gangen som gunstige. I et historisk perspektiv framstår dette imidlertid som høyrentelån. Mange av prosjektene kollapset på grunn av sviktende lønnsomhet, som i sin tur skyldtes mangelfullt forarbeid, til dels i hurtigtogsfart.
Det er bred politisk enighet om at skipseksportkampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk og at kampanjer som dette ikke bør gjentas. Dette har Norge tatt åpen selvkritikk på, også ved å slette skipseksportgjeld på ensidig basis. Dette har vi gjort for å ta ansvar der vi har et medansvar.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Gjeldslette etter forhandlinger
I overkant av 1,1 milliard kroner av skipseksportgjelden var per 2006 allerede slettet, i hovedsak gjennom Norges oppfølging av det internasjonale gjeldssletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries; HIPC). I 2006 fremmet regjeringen for Stortinget et forslag om ensidig å slette all restgjeld fra kampanjen, uten betingelser og uten budsjettbelastning. Vi slettet gjeld til Peru, Equador, Jamaica og Egypt i 2007 på tilsammen 460 millioner kroner. Slettingen i 2007 kom etter et stort press fra sivilsamfunnet og med bred støtte på Stortinget.
I 2007 vedtok Stortinget også at sletting av Myanmar og Sudans skipseksportgjeld skulle skje, men denne gjeldssletten måtte vente på grunn av politiske forhold i disse landene. Vedtaket var at gjeldssletten skulle skje «ved deltakelse i multilateralt koordinerte gjeldsoperasjoner hvis og når disse landene kvalifiserer for slike». Sletting av Sudans gjeld er foreløpig ikke politisk aktuelt. Slettingen av Myanmars gjeld skjer nå etter multilateralt koordinerte forhandlinger i Parisklubben. Disse fant sted 25. januar 2013. Norge annonserte etter dette sin gjeldssletting, med forbehold om Stortingets samtykke.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Gamle synder
Slettingen av gjelden fra Skipseksportkampanjen i 2007 bidro til å sette betydelig søkelys på hvor viktig det er å opptre som en ansvarlig långiver. Norge har vært en pådriver for å fremme en mer ansvarlig långivning. Dette viser vi også gjennom handling, ved at vi faktisk tar selvkritikk og gjør noe med gamle synder. Sletting av Myanmars gjeld, som følger opp det den rød-grønne regjeringen gjorde i 2007, er helt i tråd med Norges arbeid for å fremme ansvarlig långivning og finansiell og økonomisk åpenhet.
Dette dreier seg om å ta ansvar og å anerkjenne en reformprosess i et lenge lukket militærdiktatur. Den samme prosessen gjør også Myanmar til et sted hvor internasjonalt næringsliv kan spille en rolle. Steinar Mediaas blander kortene når sletting av gjeld knyttes til Telenors mulige engasjement i Myanmar. Tvert i mot er sletting av Myanmars gjeld en del av et langsiktig engasjement for å ta et oppgjør med gamle synder, og føre en ansvarlig lånepolititikk overfor fattige land.
