NRK Meny
Kronikk

Fremtidens politi bør være forutseende

Det vil det være uproblematisk om politiet bruker egne data, sammen med annen offentlig tilgjengelig data, i et forsøk på å forutse kriminalitetsbildet.

politiet

Bruk av politiets og andre etaters enorme datamengder med tanke på å kunne forutsi kriminalitet, skriver Morten Drægni i denne kronikken. Her har politiet tatt en innbruddstyv på fersken i Oslo tidligere denne måneden.

Foto: Andersen, Aleksander / NTB scanpix

Det er starten på nattsettet. Stedet er parolesalen i et politidistrikt nær deg. Mye av tiden brukes til å gå igjennom analyser av kriminalitetsbildet og hva som (sannsynligvis) kommer til å skje i løpet av de påfølgende timene. Analysene baseres blant annet på det som kan oppdrives av historisk anmeldelsesstatistikk, distriktets loggførte oppdrag de siste årene og bearbeidet etterretningsinformasjon. Men analysene tar også for seg historiske værdata, større arrangementer i området og sosioøkonomiske faktorer som inntekts- og utdanningsnivå. Alt snedig regnet ut av matematiske algoritmer.

Distriktets begrensede ressurser blir satt ut der hvor man mener at de vil ha mest effekt. En av patruljene får beskjed om å ha spesielt fokus på et villaområde mellom klokken 00.00 og 02.00 hvor sannsynligheten er stor for at det vil kunne skje ett eller flere innbrudd. En annen patrulje får beskjed om å fokusere på en spesifikk del av et parkområde etter klokken 03.00 hvor faren er stor for en overfallsvoldtekt.

I patruljebilene er analysene hele tiden tilgjengelige via patruljens nettbrett. De blir fortløpende oppdatert utover natten basert på de endringer som måtte oppstå.

Politiet 2.0

Eksempelet over er fiksjon, men likevel ikke et urealistisk scenario. Internasjonalt er det flere politistyrker som nå snuser på det ubrukte potensialet i det som kalles «Predictive policing», eller på norsk: forutseende politiarbeid. I en artikkel i New York Times fra juni, beskrives bruken hos politiet i Seattle. Algoritmer analyserer og spiser de enorme mengdene data som politietaten besitter, og transformerer dette til en forutseende analyse om hvor kriminaliteten vil skje. Resultatet så langt i år er en nedgang i eiendomsrelatert kriminalitet på 19 prosent.

Det er lett å forstå hvor viktig slik informasjon kan være i en etterforskning.

Morten Drægni

I mai skrev Politiforum om hvordan politiet i New York bruker overvåkningsvideo på en smartere måte enn noe annet sted tidligere. Sammen med Microsoft har NYPD laget et system som fortløpende kan analysere video fra mer enn 3000 videokameraer i byen. Dette kobles blant annet opp mot et system for automatisk skiltgjenkjenning. Vet man om at en spesifikk bil har blitt brukt i et ran, kan programmet analysere hvor denne bilen har vært de siste ukene og hvor den eventuelt har vært i etterkant av ranet. Det er lett å forstå hvor viktig slik informasjon kan være i en etterforskning.

Store data og forutseende politiarbeid

Fremveksten av forutseende politiarbeid henger sammen med bruken av såkalte «Big Data» i resten av samfunnet. Stadig større deler av det vi foretar oss lagres og datafiseres. Lagringskapasitet er ikke lengre noen flaskehals og prisene har sunket enormt de siste årene. Man har også blitt flinkere til å gjenbruke data, gjerne innenfor områder de ikke var ment til å brukes. Værdata er der først og fremst for å si noe om hvordan været har vært og vil bli, men kan likeså godt brukes til å si noe om hvor og når kriminalitet oppstår.

Værdata er der først og fremst for å si noe om hvordan været har vært og vil bli, men kan likeså godt brukes til å si noe om hvor og når kriminalitet oppstår.

Morten Drægni

Private firmaer som Amazon og Google ligger langt foran i bruken av «Big Data». Men som eksemplene fra Seattle og New York viser, er også det offentlig på full vei inn. På sitt beste kan forutseende politiarbeid være en metode som på en presis måte kan si noe om hva slags kriminalitet som vil skje når, og dermed hvor politiet må sette inn sine ressurser. Det vil kunne gi et mer målrettet politi som i større grad kan være der det skjer, men samtidig før det skjer.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Fallgruver

Likevel er det ikke vanskelig å skissere opp flere problemstillinger med politiet i en «Big Data»-verden. I feil hender kan bruken vise seg å være katastrofal. Da Stasi-hovedkvarteret ble stormet i 1990 ble det avdekket opp mot en milliard sider med dokumenter. Om Stasi hadde hatt muligheten og datakraften til å analysere og bruke dette på en enda mer effektiv måte, kan man bare tenke seg de konsekvensene det ville hatt. Det er ikke usannsynlig at man hadde utarbeidet algoritmer som ville blitt brukt til å forutsi hvem som mest sannsynlig ville bli kritikere av regimet, for på den måten å sette inn tiltak før tanken i det hele tatt hadde streifet vedkommende.

Om Stasi hadde hatt muligheten og datakraften til å analysere og bruke dette på en enda mer effektiv måte, kan man bare tenke seg de konsekvensene det ville hatt.

Morten Drægni

En annen kritikk mot det forutseende politiarbeidet er at analysene står i fare for å bli selvoppfyllende profetier. Et område som er utpekt som «hot spot» med påfølgende politiinnsats, vil fort kunne fortsette å forbli et «hot spot» nettopp fordi innsatsen vil kunne føre til flere arrestasjoner og flere anmeldte forhold. Og om man gjør seg for avhengige av analysene basert på historiske data, vil man kunne ha problemer med å fange opp nye kriminalitetstyper.

Samfunnet må hele tiden ha kontroll med politiets bruk og lagring av informasjon. Politiet bør være åpne om hvordan algoritmene vektlegger forskjellige faktorer, slik at samfunnet har innsyn i hvordan politiet prioriterer. Men i mine øyne vil det være uproblematisk om politiet bruker egne data, sammen med annen offentlig tilgjengelig data, i et forsøk på å forutse kriminalitetsbildet. De virkelig store problemene og dilemmaene kommer først og fremst til overflaten når man starter å bevege seg ned på individnivå.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Hva må til?

Det er et uttalt mål at politiet skal jobbe kunnskapsbasert og forebyggende. Dette er senest behørig omhandlet i politianalysen som ble lagt frem 19. juni i år. Bruk av politiets og andre etaters enorme datamengder med tanke på å kunne forutsi kriminalitet, passer som hånd i hanske i en slik tankegang.

Dette krever spesielt to ting. Først og fremst oppdaterte datasystemer som er utviklet med dette som tankesett. Data må være tilgjengelig i sanntid for bruk i analyser. Det er velkjent at politiets datasystemer fungerer alt for dårlig i dag.

Potensialet er der. Programmer som muliggjør «Predictive Policing» popper opp som paddehatter og er for alvor blitt hyllevare.

Morten Drægni

For det andre må politiet ha ressurser og kompetanse til å jobbe på en slik måte. I Oslo er for eksempel alt for mange av vaktsettene preget av at man agerer på rene hendelsesstyrte oppdrag. Det gir lite rom for å ligge i forkant når arbeidsdagen består av å kjøre fra oppdrag til oppdrag. Samtidig må analysefunksjonene i politiet styrkes.

Men potensialet er der. Programmer som muliggjør «Predictive Policing» popper opp som paddehatter og er for alvor blitt hyllevare. Norsk politi bør omfavne mulighetene arbeidsmetoden gir for å i enda større grad kunne jobbe kunnskapsbasert, forebyggende og målrettet.