Det er ikke rart man er litt mørkredd nå

Har du sjekket strømregningen for august ennå? Den er sannsynligvis den laveste du får på en god stund.

For man kan trygt si at sommeren er over.

Vi hadde så vidt begynt å skrive september da Russland kunngjorde at de kommer til å stenge gassrørledningen Nord Stream 1.

Gassprisen smalt opp

Nord Stream 1 er den største rørledningen som frakter gass fra Russland til Europa, via Tyskland. I 2021 sto Russland for rundt 40 prosent av EUs gassimport gjennom denne rørledningen.

Helt siden invasjonen i Ukraina startet, har man derfor fryktet at Russland kom til å stenge rørledningen helt, som en brikke i krigføringen.

Før helgen skjedde nettopp det. Ikke overraskende smalt gassprisen opp 30 prosent som følge av stengningen.

Holder ledningen stengt

Russland kommer ikke til å gjenoppta gassleveransene til Europa før sanksjonene mot Russland er opphevet. Dermed ligger det meste til rette for at gassprisen kommer til å holde seg høy også fremover.

Som de fleste av oss nå har merket, henger prisen på gass og strøm nøye sammen. Ifølge Gert Ove Moldestad i Montel Energy News kommer det derfor til å bli usedvanlig dyr strøm, også for norske forbrukere.

Han tror at vi i verste fall kan komme til å få kraftpriser på 10 kroner kWh i snitt gjennom vinteren.

Strømstøtten monner, men likevel dyrt

Strømstøtten til husholdningene tar 90 prosent av kostnaden over 70 øre. Likevel blir vinteren rekorddyr.

Og har du for eksempel en hytte på fjellet, kan du se langt etter strømstøtte. Ifølge tall E24 hentet inn i vinter, bruker hyttene med innlagt strøm i Hemsedal, Hafjell og Geilo i snitt over 15.000 kWh i året.

63 prosent av forbruket deres skjer i vintermånedene november til mars, når strømmen er dyrest.

Da snakker vi strømregninger opp mot nesten 20.000 kroner i måneden i vinter for hyttene som bruker mye strøm, dersom Moldestads spådommer om en snittpris på 10 kroner kWh slår til.

Og eier du en bedrift i tillegg, ja da får du virkelig kjenne det. Heller ikke her er det foreløpig noe strømstøtte.

I tillegg kommer galopperende priser på det aller meste, og hyppige rentehevinger.

Resesjonsfare i Europa

Og ser vi ut over landegrensene, mot Europa, er bildet enda mer dystert. I Tyskland har deler av industrien allerede stengt ned på grunn av de høye energiprisene. I tillegg kan det gå mot rasjonering når kulden kommer.

Ettersom man ikke kommer til å la folk fryse i hjel, blir svaret å stenge ned industri i det som er motoren i den europeiske økonomien. Det vil føre til tap av arbeidsplasser. Da blir det mindre penger inn i økonomien, og fall i den økonomiske veksten.

Det man frykter mest, er det man kaller en resesjon- nemlig flere kvartaler med negativ økonomisk vekst.

Samtidig er man nødt til å heve rentene for å få bukt med den kraftige prisveksten. Det kan forverre situasjonen enda mer.

Vil merke det i Norge

For Norge vil også det merkes. Den europeiske økonomien er enormt viktig for Norge.

Tre fjerdedeler av eksporten vår går til EØS-land. Vi eksporterer alt fra olje, gass og sjømat - til metaller, jern og stål.

Får vi et tilbakeslag i europeisk økonomi, vil det smitte over på oss.

Løser ikke det grunnleggende

På fredag setter EU seg ned ved forhandlingsbordet for å finne ut hvordan man kan gripe inn i energimarkedet for å stagge prisene.

Det ene forslaget handler om å frikoble gassprisene fra strømprisene.

Lykkes man med å få prisene ned, vil man få nedgang i prisene her også.

Det finnes imidlertid ingen enkle løsninger. For uansett løser man jo ikke det helt grunnleggende, nemlig mangel på energi.

Det er ikke rart man er litt mørkredd nå.