Kronikk

Derfor blør Fremskrittspartiet

Frp gjør en megatabbe om de ensidig fokuserer på bompenger og innvandring.

Per Sandberg

Dessverre er det sterke krefter i Frp – som nå har inntatt flere fremtredende posisjoner i partiet – som fronter nettopp slik ensakspolitikk, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Fremskrittspartiet seiler i motvind. I TV 2s siste måling får Frp 7,5 prosent oppslutning – det laveste på 24 år. Analysene er mange, men konklusjonen er som alltid ensidig.

Bompengepartiet stjeler velgere, men det er en megatabbe om Frp legger dette til grunn for sin strategi. Jeg mener faktisk at Frp selv forsterker svekkelsen ved å love bort nye milliarder til bompengereduksjoner.

Absolutt ingen tror at trafikkregulerende tiltak i våre store byer vil fjernes på noe tidspunkt, heller ikke i Frp. Velgerne i byene vil ha trafikkregulerende tiltak som koster, på en eller annen måte. Da må Frp finne løsninger som tilfredsstiller velgerne i byene, og samtidig sørge for at bompenger eller veiskatter fjernes der verdiene skapes: i distriktene. Bompenger bør kun eksistere på gode hovedveier mellom og i de store byene.

Partiet har fått betydelig gjennomslag i regjering. Likevel vil de destruktive kreftene i Frp være i opposisjon.

Frp har siden 2013 vært i de dypeste daler, men reist seg til gode valgresultat. Men alle som ønsker Frp bort og ut, vil at Frp blir et ensaksparti. Enten innvandring, eller nå bompenger.

Dessverre er det sterke krefter i Frp – som nå har inntatt flere fremtredende posisjoner i partiet – som fronter nettopp slik ensakspolitikk. Dette har jeg påpekt ved gjentatte anledninger, i interne møter, programprosesser og politiske verksted.

Terje Søviknes, vår fantastiske ordfører i Os, fikk ikke og får ikke oppslutning på en restriktiv innvandringspolitikk. Frp fikk ikke 33 prosent i Alta ved å snakke innvandring og bompenger på inn- og utpust.

Frp får sin beste oppslutning når det fremstår som et bredt liberalistisk folkeparti.

Da Frp i 2017 fikk mange fantastiske resultater, var fellestrekket at våre folkevalgte og tillitsvalgte frontet en helhetlig politikk. Infrastruktur, næringspolitikk, gründeren, skatter og avgifter, og kampen for forenklinger ga disse resultatene. Særlig langs kysten. Innvandring og bompenger var faktisk fraværende.

Frp får sin beste oppslutning når det fremstår som et bredt liberalistisk folkeparti. Partiet har også fått betydelig politisk gjennomslag i regjering. Likevel vil de destruktive kreftene i Frp være i opposisjon.

Per Sandberg

Frp ser ikke ut til å ha troen på seg selv, skriver Per Sandberg. Her avbildet med partileder Siv Jensen under Frps landsmøte i mai i år.

Foto: Frp

Frp har vært partiet som turte å ta de tøffe kampene. Om ikke alltid helt ideologisk konsistent, var partiet tydelig på at skatter, avgifter og offentlig inngrep skal ned, og at offentlige strukturer skal endres til det beste for innbyggerne.

Frp har det beste vareproduktet, men det selger ikke. I alt annet enn politikken ville man endret salgsapparatet.

Nå stemmer Frps landsmøte for flere offentlige institusjoner, og mot effektivisering av offentlig sektor. Frp har alltid vært «enkeltmenneskets siste skanse» mot statens inngripen i den private sfæren. Likevel fremstår Frp nå som den sterkeste forsvarer av barnevernet, ekteskapsrådgiving, statlige tilsyn, statlige nemnder og offentlig oppsyn og regulering av privat økonomi.

Frps elendige oppslutning i de store byene er ikke noe nytt, dette har partiet registrert over tiår. Vi har diskutert, lagt strategier og valgkamper rettet mot sviktende oppslutning i de store byene. Enten har strategiene blitt lagt bort, eller så har ikke våre nominerte og folkevalgte utviklet seg i takt med byfolk og byenes modernisering.

Frp har i tiår fremstått som et nei-parti i de store byene: nei til kultur, nei til bedre miljø, nei til kollektivtilbud, nei til trafikkregulerende tiltak, nei til innvandrere.

Store deler av Frp vet dessverre ikke hva Frp er tuftet på.

Jeg vet, bedre enn de fleste, at dette ikke er realitetene, men det er velgernes inntrykk og forståelse. Byfolk (lik det eller ikke) vil ha utvidet og billigere kollektivtilbud, trafikkregulering, og bedre kulturtilbud. Og ja, det bor også utrolig mange innvandrere i våre byer.

I de store byene bor det også en vesentlig andel unge mennesker. Den nye generasjonen er meget liberale, tolerante og har et stort og åpent sinn, fritt for fordommer. Frp burde vært de unges førstevalg, men de snur ryggen til oss. Hvorfor?

Partiet har lav oppslutning blant kvinner. Hvorfor? Frp har vært, og er, redningen for norsk eldreomsorg. Det er det desidert beste partiet for en helhetlig og fremtidsrettet helsepolitikk. Likevel gir ikke de ansatte, tillitsvalgte og pasientene oss tillit. Hvorfor?

Infrastruktur har vært Frps fanesak, ikke ett parti har levert tilsvarende resultater som Frp i regjering, men velgerne er misfornøyd. Hvorfor? Skatter og avgifter er betydelig redusert med Frp i regjering, særlig målt opp mot alternativet, men folk flest er misfornøyd. Hvorfor har det blitt sånn?

Hva står igjen som konklusjon? Frp har det beste vareproduktet, men det selger ikke. I alt annet enn politikken ville man endret salgsapparatet.

Er det ikke på tide å kjøpe inn noen «goalgettere»?

Frp har de politiske løsningene, men tror ikke nok på det selv. Man selger emballasjen på et produkt som oppfattes som utydelig, og ekstremt. Frp ser ikke ut til å ha troen på seg selv, den troen som faktisk løftet partiet til de store høyder. Og tror du ikke nok på deg selv, overbeviser du ingen andre heller.

Store deler av Frp vet dessverre ikke hva Frp er tuftet på, de vet ikke hvorfor de representerer Frp, og de har ingen anelse om hvilken retning Frp skal ta.

Når Moxnes fra Rødt er den tydeligste politikeren på Stortinget, og hans katastrofale politiske løsninger får økt oppslutning, er noe riv ruskende galt. Når Slagsvold Vedum og Sp, det mest populistiske partiet noensinne, samler oppslutning fra 15 prosent av velgerne med en politikk som vil rasere norsk økonomi, er det alvorlig.

Da kan man ikke skylde på velgerne, men imøtegå på alle flater. Regjeringen, og særlig Frp, er konstant i forsvarsposisjon. De greier ikke å spille seg gode, men «pælmer» ballen ut på banen, uten plan for angrep.

Er det ikke på tide å kjøpe inn noen «goalgettere», og noen midtbanespillere som kan servere de beste politiske pasningene?