Klimaendringene vil ramme barn og unge hardest. Men det er ikke de unge som har flertall ved valg. Skal vi løse klimakrisen må vi stemme på vegne av ungdommen og ikke bare tenke på oss selv.
Veien til lavutslippssamfunnet blir ikke enkel. Det viser de gule vestene i Frankrike og bompengeopprøret her hjemme med all tydelighet. I vinter pågikk en debatt om demokratiet er egnet til å løse klimakrisen. Klarer vi å gjennomføre nødvendige, men upopulære tiltak?
En rekke kjente personer skrev under på et opprop om at samfunnskontrakten er brutt, og fikk kraftig kritikk for å være antidemokratiske, blant annet av næringsministeren. Løsningen er ikke å engasjere seg mot demokratiet, men å bruke det, konkluderte Kjetil Alstadheim i DN.
Eldre kan nulle ut de unges engasjement
Vel, nå har vi alle snart muligheten til å bruke demokratiet for det grønne skiftet. Eller. Ikke riktig alle. De som kommer til å rammes hardest av klimaendringene er de uten stemmerett. Nemlig barna. Og velgerne under 30 år er i kraftig mindretall.
Derfor er forskningsstiftelsen Ciceros ferske undersøkelse av befolkningens holdninger til klimaendringene urovekkende. Den viser tydelig at unge mennesker er mer bekymret for klimaendringer og vesentlig mer positive til klimatiltak enn oss eldre.
Hvis det stemmer at mange i den eldre generasjonen ikke er bekymret for klimaendringene, må vi virkelig ta innover oss at de unge er det. Ellers kan de eldre i praksis nulle ut ungt klimaengasjement.
Og vi må klare å prioritere deres interesser. Særlig fordi de har rett i at det er behov for endringer, i motsetning til alle vi som så gjerne vil fortsette som før.
Vi voksne liker å tro at vi er klokere enn ungdommen. Da må vi vise barna og barnebarna våre at vi faktisk er kloke og tenker langsiktig. Ikke minst når vi stemmer ved valg. Nå må vi voksne slutte å bare tenke på oss selv.
Det er en utfordring for demokratiet at velgerne lever lenger, samtidig som det ikke fylles på med like mange unge. De unge er i mindretall nå, men vil i enda større grad bli det i framtiden.
Den grå tsunamien
Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger blir det 60 prosent flere over 65 år fra 2018 til 2040. Det tilsvarer mer enn 500 000 flere over 65 år i 2040 enn i dag. For personer under 30 år er det ingen økning.
Det betyr at det i 2040 vil være circa 1,4 mill. stemmeberettigede over 65 år, mens det kun vil være rundt 800 000 stemmeberettigede under 30 år. Økningen av eldre velgere kan bli et alvorlig demokratisk problem, hvis det oppstår ulike interesser og preferanser mellom unge og godt voksne. Rett og slett fordi unge vil bli mer og mer underrepresentert ved valgurnene.
Den grå tsunamien, som eldrebølgen ofte kalles, er ikke noe særnorsk fenomen. I noen land er overvekten av eldre velgere allerede en alvorlig, demokratisk utfordring.
Kan vurdere vekting av stemmer
Dette har fått enkelte til å komme med radikale forslag. David Runciman, professor i historie ved Universitetet i Cambridge, foreslår stemmerett helt ned til 6 års alder. En annen mulighet kunne være vekting av stemmer, slik vi allerede gjør i Norge når vi utjevner geografiske forskjeller.
Vi kan vekte de unges stemmer høyere etterhvert som befolkningen blir eldre. På sikt bør vi tenke nøye igjennom hvordan vi kan sikre at demokratiet har legitimitet i alle aldersgrupper.
Men nå er det valg om et par uker. Da er den beste løsningen at unge opplever at velgere i alle aldre ivaretar deres interesser.
Ser man valget fra et generasjonsperspektiv, bør vi som enten er – eller snart blir – grå i håret, stemme for et grønt alternativ.
