Replikk

De som ikke bryr seg

Når Fremskrittspartiet har mulighet til å ta et klart standpunkt mot rasisme, velger de heller å polarisere, fremmedgjøre og forsure.

Floyd-demonstrasjon Oslo

Rasisme er ikke en hverdagslig politisk diskusjon som kan modereres for at alle skal samle seg om en konsensus, slik FrP vil ha det til, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra demonstrasjonen mot rasisme i Oslo den 5. juni.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Det er mye å ta tak i ved kronikken fra Siv Jensen og Jon Helgheim på NRK Ytring, der de påstår at systematisk rasisme ikke finnes i Norge.

Kronikken vitner om en urovekkende evne til å ikke bare glanse over, men forsøke å fullstendig tildekke rasismen som nordmenn med minoritetsbakgrunn møter daglig.

Så klart det finnes

Bare så det er sagt: så klart finnes systematisk rasisme. Systematisk rasisme er at nordmenn med ikke-norske navn sjeldnere blir innkalt til jobbintervjuer. Det er at nordmenn med minoritetsbakgrunn sliter med å leie bolig på grunn av navnet deres. Det er at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn knapt kan uttale seg før innboksen fylles opp av hatefulle kommentarer.

Å påstå at systematisk rasisme ikke finnes, er like kunnskapsløst som å påstå at klimaendringene ikke er menneskeskapte, selv om Jon Helgheim ikke har vært fremmed for å påstå det også.

I kampen mot rasismen velger Fremskrittspartiet å stå på feil side av historien.

Antirasisme handler ikke om «folks forståelse»

Jensen og Helgheim forsøker også å vanne ut Norges utfordringer med rasisme ved å hevde at kampen mot rasisme kan sammenlignes med en hvilken som helst annen politisk diskusjon. Når de påstår at «ytterliggående krefter forsøker å definere alt som rasisme», og at dette avskrekker den gjengse nordmann fra å engasjere seg i kampen mot rasisme, sier de med andre ord at man må inngå kompromisser i møte med rasismen for at ingen skal føle seg ukomfortable.

Det skal være ukomfortabelt. Rasisme er ikke en hverdagslig politisk diskusjon som kan modereres for at alle skal samle seg om en konsensus.

Å påstå at privilegiene ikke finnes, og ikke gir utslag på et systemplan, slik som Frp påstår, er feigt og bidrar til å svekke den antirasistiske kampen.

De vet hva de gjør

En kan sikkert velge å gå ut ifra at Jensen og Helgheim ikke vet bedre – at de virkelig tror at systematisk rasisme ikke finnes i Norge. Det blir imidlertid å undervurdere Fremskrittspartiet.

Rasisme er ikke en hverdagslig politisk diskusjon som kan modereres for at alle skal samle seg om en konsensus.

Når Fremskrittspartiet har mulighet til å ta et klart standpunkt mot rasisme, velger de heller å rykke ut med påstander som bidrar til å polarisere, fremmedgjøre og forsure.

Deres siste kronikk er langt fra første gang de har gjort det. Sylvi Listhaugs påstand om at Knut Arild Hareide slikket imamer opp etter ryggen, Per Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden for at innvandrere skal få færre barn, Siv Jensens påstander om snikislamisering, Jon Helgheims støtte til Resett.

I kampen mot rasismen velger Fremskrittspartiet å stå på feil side av historien, i håp om å avskrekke og fremmedgjøre for å få økt oppslutning.

Systematisk rasisme finnes i det norske samfunnet. Det er en daglig påminner for nordmenn med minoritetsbakgrunn om at det finnes systemer i samfunnet som forsøker å nekte dem status som førsterangsborgere.

Dette vet Fremskrittspartiet også. Men ved å skrive denne kronikken, har Jon Helgheim og Siv Jensen vist at de ikke bryr seg.

Les kronikken: