De fleste har opplevd å gå ut og spise i Tyrkia, Hellas eller Spania. Man gleder seg til en god middag, litt vin og gode samtaler. Og så møter man på dem: innkasterne.
Hele prosessen med å finne en hyggelig restaurant blir forstyrret av et uendelig mas. Innkasterne er en plage fordi de fjerner vår mulighet til å ta frie og bevisste valg om hvor vi ønsker å spise.
Rom for alle
Byen er en møteplass hvor det skal være rom for alle. Butikkene bidrar med handel, kinoene med opplevelser og restaurantene med mat og drikke. Man kan velge å benytte tjenestene de tilbyr eller la være.
En sentral del av å kunne ta bevisste valg, er å få lov til å være i fred. Å gå rundt i byen er gratis og frivillig, man trenger ikke å snakke med noen eller kjøpe noe om man ikke selv vil.
Det er lov å sette seg på en benk og dagdrømme, kjenne på lukten og lytte til lydene av urban aktivitet. I Oslo og andre norske byer er gateselgere i ferd med å oppheve denne friheten.
Raserer urban kultur
Gateselgerne kommer fra SATS, Fjordkraft, Unicef og mange andre organisasjoner. De oppsøker deg og sier «Hei, bor du i Oslo?» Man tvinges til å møte blikket deres. Som med innkasterne i Istanbul tvinges man til å ta stilling.
Irritasjonen kommer av at gateselgerne spiller på den urbane dannelsen. Det er en uskreven lov at man svarer når en person stopper deg på gata. Det kan tenkes at personen lurer på noe.
Kanskje har han gått seg vill og finner ikke veien. Kan hende vil han rapportere om en mann som ligger syk på gata. Kan hende finner han ikke barna sine og er bekymret.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
En tillit er brutt
Når noen stopper deg på gata, stopper du. Sånn har det alltid vært. Det er denne urbane loven som utnyttes av gateselgerne og som nå er under press.
Gateselgerne går rett på deg, stopper deg og sier hei. De første gangene blir man litt overrasket, man stopper og svarer, «ja?» og kanskje: «Hva kan jeg hjelpe deg med»?
Så oppdager man at det bare er noen som vil selge billig strøm eller omega 3-piller, man slår blikket ned, irriterer seg og sier, «nei takk». En tillit er brutt.
Neste gang går man bare rett forbi. Man ser ikke lenger på folk som sier hei. De er jo sannsynligvis bare gateselgere. Konsekvensen er at tilliten mellom byens borgere reduseres.
Børs og katedral
Man kunne hevde at byen er en markedsplass og gateselgerne en naturlig del av denne. Derfor bør de få bli. Men så enkelt er det ikke.
En butikk, et kjøpesenter eller en mathall er en markedsplass. Som person gjør man et bevisst valg, man går inn i en butikk og forventer nærmest at en selger kommer bort til en.
Men hvis man går gjennom Torggata eller Karl Johan en mandag morgen eller en tirsdag ettermiddag, så er det ofte bare fordi man skal et annet sted, eller fordi man vil tilbringe litt tid i byen. Nå er det umulig å stoppe opp et sekund eller to på Karl Johan uten å bli forstyrret.
Gi gateselgerne skranker
Tenk hvis alle butikkene hadde sendt sine ansatte ut i gatene for å hanke inn kunder, slik som gateselgerne gjør? Eller tenk hvis de avbildede modellene på byens reklameplakater hadde hoppet ut av lysskiltene sine og prøvd å selge deg BH eller helsekost når du ventet på trikken? Hva slags by ville det vært? Det ville jo blitt det rene kaos!
Det finnes et alternativ til forbud, og som sikrer borgerne urban frihet. Plasser gateselgerne bak skranker. Da kan man som byborger selv velge å gå bort til dem, på samme måte som man selv velger å gå inn i en butikk.
For denne skranken måtte selgerne betalt en leie, slik også butikkene betaler for sine lokaler. Det ville sikret en rettferdig konkurranse mellom markedsaktørene, og det ville gitt oss som byborgere muligheten til å velge, og muligheten til å være i fred.
