Kronikk

Bukken og havresekken

Regjeringen tillater kynisk markedsføring som gjør barn hekta på usunn mat og drikke.

Illustrasjon som viser barn som ser reklame for usunn mat på TV.

Bransjens selvjustis fungerer ikke godt nok, men hva vil myndighetene gjøre? Ikke stort, skriver kronikkforfatterne.

Illustrasjon: Shutterstock

Dommen er kommet: Koronaen gjør oss mer usunne.

Det siste året har vi spist dårligere, lagt på oss og vært mindre aktive, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Verst av alt: De unge er mest utsatt.

Dette er spesielt dårlige nyheter fordi vi vet at 15 til 20 prosent av norske barn i dag er overvektige.

Vi vet også at risikoen er stor for at de må bære kiloene med seg inn i voksen alder.

Problemet er at vi i Norge har valgt å la bransjen rydde i eget bed.

Fedme og overvekt er blitt et samfunnsproblem som fører til sykdommer, uførhet og store velferdsutgifter. På sikt koster det liv. Skal vi endre på denne farlige trenden, må vi starte nettopp med de unge.

Men hvordan skal vi klare det når de pepres med reklame for usunne fristelser på nær sagt alle arenaer?

Lojale og lettpåvirkelige barn

Det skjer nemlig ikke bare på TikTok, slik NRK nylig rapporterte. Spør deg selv hvorfor så mange fantasidyr danser over TV-skjermen og glitrer mot deg fra reklameplakater og butikkhyller.

Det er ikke for din del, det er for å friste barnet ditt.

Og synes du egentlig det er greit å lokke med leker for å selge burgere? Eller å sjarmere små sinn med kuer og enhjørninger for å selge sjokoladeprodukter og sukret frokostblanding?

Få barna hekta på junk food, og du har en kunde for resten av livet.

Få barna hekta på junk food, og du har en kunde for resten av livet. Så brutal er sannheten.

Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på de yngste.

Barn er lettpåvirkelige, de mangler kunnskap om ernæring, og de søker først og fremst tilfredsstillelse her og nå. Ikke minst er de lojale mot produkter og merker de får et forhold til.

Slik utvikler de vaner og preferanser som følger dem livet ut. Det er årsaken til at matbransjen satser sterkt på barn. Det er en uhyre effektiv markedsstrategi.

Barn har rett til en god helse. FNs barnekonvensjon slår fast nettopp dette. Norge ratifiserte denne internasjonale avtalen i 1991, og forpliktet seg dermed til å kjempe blant annet mot feilernæring.

Her har vi feilet.

Løsningen til Høie er altså å be selvjustisorganet om å utvise litt bedre selvjustis.

Fargerike emojier

Det er riktignok ikke fullstendig fritt fram å manipulere barnesinn med kynisk markedsføring. Problemet er at vi i Norge har valgt å la bransjen rydde i eget bed.

Matbransjens faglige utvalg (MFU) setter iblant foten ned. Men sjelden spesielt hardt.

At bransjens selvjustis fungerer dårlig på flere måter, fikk vi bekreftet i en rapport fra Folkehelseinstituttet i fjor.

Ikke bare er bransjens egeninteresser vel ivaretatt, MFU opererer også med en aldersgrense opp til 13 år.

Dette er i strid med anbefalingene til Verdens helseorganisasjon (WHO), som mener at myndighetene må beskytte barn og ungdom helt opp til 18 år mot markedsføring.

Her i Norge bryter hele åtte av ti matreklamer rettet mot barn i sosiale medier med WHOs retningslinjer. Det viser en fersk SIFO-studie. Og spesielt ungdommen blir pepret med reklame.

Synes du det er greit å lokke med leker for å selge burgere?

Bransjen i Norge skal utvise «aktsomhet» overfor ungdom, ifølge retningslinjene til MFU. Hva det innebærer, kan bransjen åpenbart definere selv.

For eksempel mener de at det er helt greit med en fargerik emoji-reklame for energidrikk på Facebook, siden den visstnok retter seg mot ungdom over 16 år.

Høie må ta ansvar

Hva vil myndighetene gjøre med det faktum at bransjens selvjustis ikke fungerer godt nok? Svaret er «ikke stort».

«Jeg er ikke tilhenger av at alt skal lovreguleres og forskriftsfestes, jeg har større tro på et frivillig samarbeid med matvarebransjen», svarte helseminister Bent Høie da han fikk skriftlig spørsmål i Stortinget om hvordan han vil bedre reguleringen av markedsføring mot barn og unge.

Løsningen til Høie er altså å be selvjustisorganet om å utvise litt bedre selvjustis.

De «arbeider nå aktivt» med endringer, ifølge Høie.

Vi trenger bedre regulering av markedsføring i sosiale medier.

Krever mange tiltak

Dette er ikke holdbart! Svaret er selvsagt ikke så enkelt som å kreve at markedskreftene blir regulert, og så forsvinner overvekten. Overvekt er et stort, systemisk samfunnsproblem som krever flere ulike tiltak.

Men første steg på veien er at myndighetene ser sitt ansvar og tar grep der de kan.

Det blir for lettvint av Høie å avvise lovregulering basert på personlig synsing, når vi vet fra en nylig studie at lovregulering fører til mindre salg av usunne matvarer.

Samme studie viser at salget går opp i land uten regulering eller med selvjustisordninger, og at avgifter på sukker, salt og mettet fett virker.

Vi trenger også bedre regulering av markedsføring i sosiale medier, merking og utseende på emballasje, plassering av varer i butikkene og hvilke merkevarer som kan sponse arrangementer der barn er til stede.

Her i trygge Norge har vi aldersgrenser på alkohol og tobakk, vi har trafikkpatruljer på skoleveien, sjekking og trippelsjekking av sikkerheten på lekeplasser og regler for sikring av barn i bilen.

Det er på høy tid at de mest sårbare av oss blir ivaretatt, også når det gjelder markedsføring av usunn mat og drikke.