NRK Meny
Kronikk

Borgerrettighetskampen er ikke over

Angrep på politifolk i New York og Missouri har ført til sjokk og sterke reaksjoner. Kampen for «en mer perfekt union» fortsetter i USA.

Politiet arresterer en demonstrant i Ferguson

Politiet arresterer en demonstrant i Ferguson, Missouri.

Foto: KATE MUNSCH / Reuters

I disse dager markeres femtiårsjubileet for noen svært viktige hendelser i amerikansk historie. I byen Selma i Alabama ble fredelige demonstranter brutalt angrepet mens de marsjerte for like stemmerettigheter.

Angrepene, som skjedde på dagen som siden har blitt kalt «Bloody Sunday», sjokkerte hele landet, åpnet flere øyne for urettferdighetene som pågikk i Sørstatene, og førte til innføringen av «The Voting Rights Act», som forbød rasediskriminering i forbindelse med valg.

HØR: Diskusjon om filmen Selma i Kulturhuset på NRK P2

Feirer loven

Denne loven har ofte blitt beskrevet som den mest effektive lovgivningen for borgerrettigheter i USAs historie. Disse hendelsene er blant annet dramatisert i den kinoaktuelle filmen Selma, som nylig var nominert til Oscar for beste film.

Sist lørdag ble femtiårsdagen for «Bloody Sunday» markert med president Obama, tidligere president Bush, over hundre kongressmedlemmer og veteraner fra borgerrettighetskampen til stede. I sin tale minnet Obama om at kampen for like borgerrettigheter fortsatt ikke er over.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Åpen debatt

Siden i fjor sommer har hendelser i Ferguson i Missouri og New York fått internasjonal oppmerksomhet og ført til bred debatt om raserelasjoner i dagens USA og andre steder i verden. FNs generalsekretær Ban Ki-moon snakket på vegne av mange av USAs venner da han oppfordret myndighetene i Missouri til å sikre at rettighetene til fredelige samlinger og ytringsfrihet ble beskyttet, og til å følge amerikanske og internasjonale standarder.

LES OGSÅ: To politibetjenter skutt i Ferguson

Forretningsfolk slo seg sammen med borgerrettighetsaktivister, religiøse ledere sto side om side med arbeiderbevegelsen, og sammen forandret de samfunnet.

Julie Furuta-Toy, USAs fungerende ambassadør til Norge

En av demokratiets største styrker er at slike debatter foregår offentlig. De avslører ofte stor uenighet, men er ekstremt viktige. Uten en inkluderende debatt, som tar inn så manges erfaringer og framtidshåp som mulig, kan ikke vi som samfunn lære eller vokse. Som det står i den amerikanske grunnloven, må vi jobbe mot «a more perfect union». Dette er et ideal som utgjør selve grunnlaget for USA.

Selv om vi er uenige om hvordan en mer perfekt union kan oppnås, vil de aller fleste i USA, som i Norge, være enige om at vold mot mennesker basert på hudfarge, tro, evner, eller seksuell legning, er uakseptabelt.

Vi kan også være enige om at en ærlig diskusjon om samfunnsproblemer er avgjørende, og at vi bør diskutere disse uenighetene heller enn å fornekte dem. Som amerikanere må vi, i likhet med folk i alle land, jobbe kontinuerlig for et sterkere og mer inkluderende samfunn.

FØLG UTVIKLINGEN I FERGUSON: NRKs Nyhetssenter

Kjemper sammen

Prosjektet med å samle borgere med ulik etnisk bakgrunn, religion, evner, seksuell legning og kjønnsidentitet til ett folk, innebærer både motgang og fremgang. En av de største triumfene i borgerrettighetskampen på 1960-tallet i USA var etableringen av ulike koalisjoner som slo seg sammen i kampen for saker og verdier som i dag er nedfelt i våre lover og en del av vår kultur.

Som amerikanere må vi jobbe kontinuerlig for et sterkere og mer inkluderende samfunn.

Julie Furuta-Toy, USAs fungerende ambassadør til Norge

Forretningsfolk slo seg sammen med borgerrettighetsaktivister, religiøse ledere sto side om side med arbeiderbevegelsen, og sammen forandret de samfunnet. Deres kamp gjorde inntrykk over hele verden. At den norske Nobelkomiteen i 1964 ga Fredsprisen til Martin Luther King Jr. viser denne kampens internasjonale påvirkning.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Den kanskje beste målestokken for et demokrati med respekt for menneskerettighetene er hvordan det reagerer når dets kjerneverdier blir utfordret. Dødsfallene til Michael Brown i Ferguson og Eric Garner i New York førte til demonstrasjoner over hele landet. Angrep på politifolk i New York og Missouri har også ført til sjokk og sterke reaksjoner.

Som konsekvens av disse hendelsene har politiske ledere sørget for rettferdige etterforskninger og en åpen, nasjonal debatt. De har forsvart retten til fredelige demonstrasjoner og ikke automatisk tatt parti med politimyndighetene.

I sin tale minnet Obama om at kampen for like borgerrettigheter fortsatt ikke er over.

Julie Furuta-Toy, USAs fungerende ambassadør til Norge

Det amerikanske justisdepartementet åpnet ikke bare en etterforskning av hendelsene relatert til Michael Browns død i Ferguson, men også en omfattende etterforsking av politiets praksis i hele politidistriktet.

Justisdepartementet vil nå jobbe tett med Ferguson for å reformere politiet og bygge tillit mellom politiet og befolkningen.

USA er ikke perfekt

I desember lanserte Obama-administrasjonen også et stort initiativ som skal forbedre forholdet mellom politi og minoriteter, og politiets arbeid i lokalmiljøer. Som president Obama sa i Selma sist lørdag: «Dette er en jobb alle amerikanere må være med på, ikke bare noen. Ikke bare hvite. Ikke bare svarte.

Hvis vi ønsker å ære motet til dem som marsjerte den dagen, må vi alle ta del i deres moralske forestilling. Vi må alle føle at dette krever umiddelbar handling, slik de gjorde. Og slik de gjorde, må vi alle anerkjenne at forandring avhenger av handlingene våre, holdningene våre og hva vi lærer barna våre.»

Denne loven har ofte blitt beskrevet som den mest effektive lovgivningen for borgerrettigheter i USAs historie

Julie Furuta-Toy, USAs fungerende ambassadør til Norge

Mens vi nå markerer femti år siden demonstrasjonene i Selma, må vi anerkjenne at vi fortsatt har behov for nasjonal selvrefleksjon og meningsfull dialog. I takknemlighet og respekt for de modige demonstrantene i Selma, bør vi faktisk utfordre oss selv enda mer, selv om det kan være ubehagelig.

De færreste amerikanere mener at USA er perfekt. Tvert imot; vi har alltid vært et land som har jobbet for bedring, være det seg for like rettigheter, rettferdighet, eller respekt for ulike raser og samfunnsklasser. Kampen for en mer perfekt union fortsetter.