Henrik Asheims forsøk på å mane fram et bilde av «rødgrønt kaos» i sin kronikk 2. februar, lykkes ikke.
For det første fordi opposisjonen på Stortinget jo står samlet i ønsket om å felle dagens regjering, og erstatte Erna Solberg med Jonas Gahr Støre. For det andre fordi det er åpenbart for de fleste som følger norsk politikk, at det er borgerlig side som preges av samarbeidsproblemer, uansvarlighet og politisk spagat.
Forpliktende avtale med velgerne
Bakgrunnen for Asheims kronikk var min tale til SVs landsstyre forrige helg, hvor jeg varslet en mer uavhengig maktstrategi. Vi har ikke «brutt» med våre tidligere regjeringspartnere i Ap og Sp, men vi vil samarbeide på en ny måte.
I stedet for å gå til valg på en regjeringsavtale med bestemte partier, skal vi gå til valg på en forpliktende avtale med velgerne. De skal vite at våre politiske hovedkrav blir gjennomført hvis vi får makt. Vi vil forhandle med alle som deler vårt ønske om en ny regjering, og får vi gjennomslag for våre krav vil vi gå inn i en regjering eller inngå en samarbeidsavtale i Stortinget. Uansett skal vi kaste Høyre og Frp ut av regjeringskontorene.
Det er en strategi som minner om den SV brukte i Oslo i høstens valg. Tydelige politiske krav (nei til ny E18, rimelig SFO til alle), og deretter forhandlinger. I Oslo endte det med gjennomslag og byrådsmakt, og det kan selvfølgelig også skje nasjonalt. Vi er mer enn klare for makt.
FØLG DEBATTEN: og
Blå, iskald politikk
Asheim har rett i én ting: SV kan få betydelig innflytelse i norsk politikk etter valget. Vårt realistiske mål er et nytt flertall, hvor Jonas Gahr Støre er avhengig av vår støtte. Det vil gi oss gjennomslag for offensive klimatiltak, en tøffere fordelingspolitikk og skritt på veien mot en heldagsskole med gratis mat, lekser på skolen og flere lærere. For veldig mange velgere er ikke det et skremmebilde, men et velkomment brudd med den blåblå regjeringens iskalde politikk. For veldig mange velgere er det virkelig skremmende at Frp, med Asheim og Høyres velsignelse, nå styrer Norge.
Valgkampen i 2017 vil handle om nettopp dette: Er det SV eller Frp som skal ha en hånd på rattet i norsk politikk? Asheim er redd for at SV skal få innflytelse på norsk klimapolitikk, men jeg minner om at det i dag sitter klimafornektere i hans egen regjering. Asheim frykter at SV skal få innflytelse på norsk integreringspolitikk, men i dag har vi en finansminister som oppfordrer kommunene til å nekte å bosette flyktninger. Hvem er de uansvarlige – SV eller Frp? Hvis Asheim er så bekymret over «fløypartier med innflytelse» som han skriver, kunne han jo latt være å løfte et parti som konsekvent søker konfrontasjon og splittende politikk til makten.
«Vanskelige tider krever trygg borgerlig styring», skriver Asheim. I en tid med klimakrise, økende forskjeller og stigende arbeidsløshet, tror jeg norske velgere er klare for å si «morna, Siv».
