I en Ytring hos NRK, gjør biolog Per Espen Fjeld sitt for at hvalrossen Freyas liv skal ende tragisk. Med utropstegn insisterer han på at Freya burde dø.
Hvorfor? Jo, fordi det er «i tråd med slik vi vanligvis behandler» ville dyr hvis de er det minste i veien for oss.
Jeg mistenker at Fjelds egentlige anliggende likevel ikke er å få tatt livet av Freya, men å peke på at vi som samfunn uten å blunke tar livet av store mengder ville dyr for en rekke dårlige grunner.
Eller av ren skjødesløshet gjennom klimaendringer og naturødeleggelse.
I så fall er angrepet på Freya et solid bomskudd.
Måten Oslo kommune og Fiskeridirektoratet har veiledet folk i å møte Freya – med respekt og hensyn – er forbilledlig, og uvurderlig for den holdningsskapende effekten: Ville dyr må få rom til å leve, vi selv må tilpasse oss og ta hensyn.
Dette er den praksisen som burde følge av de fine FN-talene som statsledere holder med stadig kortere mellomrom.
Dette er holdningsendring som skaper grunnlag for en verden hvor vi ikke lenger tramper gjennom naturen mens dyrene ligger livløse strødd i våre fotspor.
Freya – og alle som nå tar hensyn til henne – skaper den endringen som miljøforskere iherdig forsker på hvordan man kan få til: Hvordan endre adferd slik at vi mennesker skal kunne verdsette natur og dyr mer enn egen kortsiktig vinning?
Det virker ikke som om Fjeld ser at Freya er en veiviser til den omsorgen han etterlyser for hvalrossene i nord, som mister sine leveområder på grunn av miljøødeleggelser.
Fjeld peker på eksempler på hvordan vi «fortrenger dyr i hopetall» og tar livet av ville dyr for den minste ting.
Han peker på drepende habitatødeleggelse, nedskyting av truede rovdyr og den såkalte skadefellingen av alt fra fugler til grevling om våren når dyrene har unger.
Det skinner igjennom at Fjeld er svært kritisk til denne hensynsløse adferden overfor ville dyr. Men hvorfor fremstiller han den likevel nærmest som eksempler til etterfølgelse?
Norges behandling av truede rovdyr står uten sidestykke internasjonalt, i negativ forstand. Vi bryter Bernkonvensjonen om ville arter systematisk.
For bare noen få uker siden vant NOAH en viktig seier over staten i lagmannsretten; nedskyting av kritisk truet ulv i ulvesonen var ulovlig etter norsk lov.
Når det gjelder skadefelling av ville dyr i yngletiden, har NOAH bidratt til en ny viltforskrift i 2020, som strammer inn praksisen – og vi får stadig medhold i klager som redder både hakkespetter, oter, grevling og gjess.
Fortsatt har ville dyr i Norge altfor lite rettsvern. Fortsatt har ikke myndighetene tatt inn over seg at vi har naturkrise og klimakrise – og at det også rammer mange, mange flere enn oss mennesker.
Men folk begynner å se dette, og omsorgen for Freya som individ går hånd i hånd med erkjennelse av hvor viktig det er å gi ville dyr mer rom på vår planet.
Det vokser frem et engasjement for ville dyr i Norge. Og det er akkurat det vi trenger i møte med natur- og klimakrisen.
Vi trenger en økt forståelse for at også andre enn oss selv er verdifulle – en forståelse for at andre dyr har krav på vår respekt og omsorg både som individer og arter.
Følg debatten her:
