Kommentar

Bom-krasj eller myk landing?

Regjeringen Erna Solberg må i løpet av de neste ukene stagge bompengeopprøret for å unngå full krasj og oppløsning.

Landsmøte Frp 2019

Om ikke bompengelistene og bompengeopprøret skaffer Siv Jensen hodepine nok, mildner ikke Hagens inntog som vararepresentant i Stortingsgruppa trykket, skriver Magnus Takvam.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Forhandlingene om bompengekonflikten starter for fullt over pinse.

Før reelle forhandlinger starter, må de fire partilederne bli enige om samtalene skal basere seg på regjeringsplattformen fra Granavolden eller ikke.

Carl I. Hagen krever resultater allerede innen to uker, for å unngå en ydmykende votering i Stortinget 19. juni. Da skal tre store veiprosjekter med 15 milliarder kroner i bomfinansiering bankes gjennom.

Men det er ikke Carl I. Hagen som styrer timeplanen i de samtalene som de fire regjeringspartiene nå skal gjennomføre, selv om tempoet i utspill fra den tidligere partilederen gir inntrykk av det motsatte.

Om ikke bompengelistene og bompengeopprøret skaffer Siv Jensen hodepine nok, mildner ikke Hagens inntog som vararepresentant i Stortingsgruppa trykket.

Samtalene som nå er innledet ser tilsynelatende umulige ut.

Frps landsstyre ga partiets ledelse fullmakter til å forhandle med de tre øvrige regjeringspartiene på vegne av partiet. Her er stortingsgruppa underordnet og kan ikke overprøve landsstyrets beslutning. Siv Jensen har også gjentatt at Frps representanter må stemme for sitt eget forslag.

Partiet sitter tross alt fremdeles i regjering.

Granavolden eller ikke

Forhandlingene, eller samtalene, som nå er innledet ser tilsynelatende umulige ut. De er også så vanskelige at ingen av dem som skal delta tror på en konklusjon innen Stortinget går fra hverandre 21. juni. Det kan tidligst komme noe i månedsskiftet juni/juli.

Det første de fire partilederne må ta stilling til, er om de videre samtalene skal handle om å bli enige om tiltak som er innenfor Granavolden eller ikke.

Etter planen skal en slik avklaring skje før arbeidsgruppen som er nedsatt starter sine samtaler om de håndfaste endringene over pinse.

Dette gjør at det er en reell fare for krise.

Etter det jeg får høre, var Siv Jensens opprinnelige plan før landsstyremøtet å få møtet med på en plan som innebar at en må få til raske endringer om bompenger, men innenfor de punktene som ligger i plattformen.

Som kjent gikk ikke planen slik, og det illustrerer at Siv Jensen ikke kan diktere partiet, og at presset på henne er stort.

Hva kan gjøres?

Å avklare hva som er innenfor Granavolden eller ikke, er i seg selv en krevende øvelse.

Et kjernepunkt er spørsmålet om å endre nullvekstmålet. Dette målet definerer at all trafikkvekst i de store byene skal skje på andre måter enn ved økt bruk av personbiler.

Fjerner en dette målet, oppfatter Venstre og KrF at hele fundamentet for byutvikling og miljøaspektet ved samferdselspolitikken rakner. Det vil være uakseptabelt for dem.

Det illustrerer at Siv Jensen ikke kan diktere partiet, og at presset på henne er stort.

Granavolden har likevel formuleringer om at dette målet skal «videreutvikles». Dermed kan det defineres som et mulig samtaletema innenfor Granavolden-forståelsen, men da med klare forutsetninger om at det ikke skal fjernes, men bare justeres.

KrF har allerede sagt at de kan være med på diskusjoner om å få ned kostnadene noe i byutviklingspakkene, som er et annet hovedkrav, og at det er innenfor Granavolden.

Slike justeringer foregår hele tiden i de rullerende forhandlingene. Så en viss justering av nullvekstmålet, uten å fjerne det, reduksjon av kostnadene ved bypakkene og noe større betaling for elbiler gjennom bommene, er blant det man har å spille på.

Skal en få til en forståelse som alle fire er enige om, er med andre ord handlingsrommet trangt.

Dette gjør at det er en reell fare for krise.