Se for deg at du kjøper et hus og tar opp et boliglån på 3 millioner kroner.
Som de fleste nordmenn, har du valgt et lån med flytende rente og en nedbetalingstid på 20 år. I det øyeblikket du tar opp lånet, er 3 millioner kroner en betydelig sum.
Men hvordan endres situasjonen når prisveksten øker kraftig i de påfølgende årene?
I utgangspunktet har du faste månedlige betalinger. Men gitt at du har en flytende rente, vil disse betalingene kunne endre seg over tid, særlig i lys av økonomiske svingninger.
For eksempel, hvis det oppstår en årlig inflasjon på 5 prosent, vil den generelle kjøpekraften avta – det betyr at for hver lønningspose får du mindre for pengene.
Prisvekst og lønninger hjelper til
Imidlertid, i en økonomi preget av høy inflasjon, er det også vanlig at lønningene stiger. Dette forsøket på å holde tritt med økende levekostnader kan delvis motvirke effekten av redusert kjøpekraft.
Inflasjonen påvirker også rentenivået. I Norge, for eksempel, har Norges Bank justert renten opp 12 ganger siden høsten 2021, for å motvirke en prisvekst som i perioder har nådd opp til 8 prosent. En slik økning i renten fører til at også den flytende renten på boliglånet ditt stiger, noe som igjen øker de månedlige utgiftene til boliglånet.
Til tross for denne økningen i utgifter, gir inflasjonen en form for trøst på et annet område: den reduserer den reelle gjeldsbyrden. Dette skjer fordi prisveksten gradvis «spiser opp» den reelle verdien av boliglånet ditt. Det er kanskje ikke helt intuitivt for de fleste, man tenker gjerne at lånet jo må betales uansett – og det må det jo.
Likevel er dette nyttig kunnskap. La oss se på dette mer konkret:
År 1: Du skylder 3 millioner kroner. Denne summen har en gitt kjøpekraft i dette året.
År 10: Etter ti år med inflasjon, vil det du opprinnelig kunne kjøpe for 3 millioner kroner, nå koste betydelig mer. Dermed føles din gjeld på 3 millioner kroner mindre belastende, fordi pengene ikke har samme kjøpekraft som de hadde tidligere. I tillegg har inntekten din økt, som bidrar ytterligere til å redusere byrden.
En nominell illusjon
Denne situasjonen illustrerer et fenomen som blant annet BI-professor Gisle Natvig omtaler som «nominell illusjon» i DN.
Han mener at vi spesielt i perioder med høy inflasjon har en tendens til å vurdere vår finansielle situasjon basert på de nominelle verdiene, altså størrelsen på lånet i kroner og øre, uten å ta hensyn til inflasjonens innvirkning på kjøpekraften.
For selv om gjelden på papiret ser uendret ut, blir den virkelige byrden i forhold til kjøpekraft og inntekt, redusert. Dette kan føre til at man feilvurderer den økonomiske situasjonen, fordi man overser hvordan inflasjonen endrer verdien av penger over tid.
Kan føre til dårlige, økonomiske valg
Ved å betale ned lånet raskere, bruker låntakere penger som har mer kjøpekraft nå, til å redusere en gjeld som blir mindre tung å bære over tid. Det kan få flere konsekvenser: Man kan få mindre økonomisk fleksibilitet, og en lavere samlet formue over tid.
Når du betaler ekstra på lånet ditt nå, bruker du penger som har sin fulle verdi i dagens økonomi. Så ved å betale mer på lånet nå, kan du faktisk bruke mer verdifulle penger til å betale ned en gjeld som i realiteten blir mindre verdifull.
Da bruker du mer av dine nåværende, verdifulle ressurser, på en lån som i fremtiden ville vært lettere å betale ned – med mindre verdifulle penger. Dette kan være en økonomisk ineffektiv strategi, spesielt hvis du har andre behov eller investeringsmuligheter for disse pengene.
Det er selvfølgelig aldri feil å betale ned lånet sitt. Noen vil også mene at det er uansvarlig å bruke nominell illusjon som en slags unnskyldning for å for eksempel droppe avdrag (om man har den muligheten).
Uansett hvordan man har det økonomisk, kan kunnskapen om hvordan boliglånet blir mindre verdt med høy lønns- og prisvekst være interessant. Det er også en lærdom å ta med seg inn i en trangere økonomisk hverdag, der beslutningene om hvordan vi skal bruke pengene våre blir stadig mer komplekse.
