NRK Meny
Kronikk

Blir vi lurt av bankene?

Til tross for lav utlånsrente, tjener bankene svært godt på kundene sine.

Sentralbanksjef Øystein Olsen fotografert i forbindelse med rentemøtet i Norges Bank

Tjener norske banker for godt på sine kunder, spør Peter Batta fra Huseiernes Landsforbund. Her er sentralbanksjef Øystein Olsen fotografert i forbindelse med et rentemøte i Norges Bank i vår.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Huseiernes Landsforbund har startet aksjonen «Rettferdig rente 2013». Det er ikke fordi vi mener at en boliglånsrente rundt fire prosent er avskrekkende.

Derimot synes stadig flere lånekunder at bankene er griskere, og at de forsyner seg mer av rentemarginen. Til tross for den lave renten har bankene aldri hatt så store overskudd som i 2012, omkring 40 milliarder kroner. I 2013 har innlånskostnadene fortsatt å synke, mens de fleste bankene utrolig nok har hevet utlånsrenten med rundt 0,3 prosent.

Til tross for den lave renten har bankene aldri hatt så store overskudd som i 2012.

Peter Batta, Huseiernes Landsforbund

De har åpenbart satset på at de færreste lånekunder vil reagere med å skifte bank eller aksjonere på annen måte. Slik ble det altså ikke.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Et vel funksjonerende bankvesen med solid sikkerhet for pengene de forvalter, er en avgjørende forutsetning for et moderne samfunn. I skrivende stund befinner jeg meg i Sentral-Europa og opplever den brutale virkeligheten ved et bankvesen som er gått i stå. Her er det nesten umulig å få boliglån, og enda verre å få lån til næringsvirksomhet. Følgene av det er høy og økende arbeidsledighet, økende fattigdom og sosiale problemer. Dette har vi unngått i Norge på grunn av bunnsolide banker, og oljeformuen som er vårt grunnleggende sikkerhetsnett.

Hvordan får bankene penger?

Det er en del forskjell på hvordan sparebanker og forretningsbanker skaffer sin likviditet og driver sin virksomhet, men i hovedsak får bankene penger ved innskudd fra kunder, ved lån i pengemarkedet og i Norges bank og ved annen inntektsgivende virksomhet.

Etter den brutale finanskrisen i 2008 og den dype lavkonjunkturen som denne har skapt, er rentenivået i hele den siviliserte verden på et rekordlavt nivå. Dette for å stimulere publikum og næringslivet til å ta opp lån for å øke etterspørselen etter varer og tjenester og investeringer. Rett og slett for å få hjulene i gang – og arbeidsledigheten ned. Selv om olje-Norge har vært i en langt gunstigere situasjon enn andre land, har også vi vært nødt til å holde en rekordlav rente av hensyn til den norske kronekursen som direkte påvirker næringslivets konkurranseevne. Det er denne virkeligheten som skaper grunnlaget for «Rettferdig rente 2013».

Mange snakker om at man kan skifte bank. Min påstand er imidlertid at det ikke er så enkelt.

Peter Batta, Huseiernes Landsforbund

Siden oktober 2012 har bankene lånt inn billigere og billigere penger både fra innskyterne, fra pengemarkedet og fra Norges Bank. Pengemarkedsrenten har sunket med rundt 1,5 prosent, fra 3,25 prosent til 1,75 prosent. Norges Bank, som har ansvaret for å sette rentenivået i Norge, har på sin side også gitt beskjed om at styringsrenten enten blir beholdt på dagens lave nivå eller den blir satt enda lenger ned.

Til tross for det har de fleste bankene økt boliglånsrenten med 0,75 prosent siden oktober 2012. Dette førte til at bankene hadde rekordstore overskudd i 2012 – over 100 millioner kroner per dag.

Med dagens rentemarginer vil bankene sette ny rekord i 2013, med overskudd som nærmer seg 50 milliarder.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Kan den enkelte kunde gjøre noe?

Mange snakker om at man kan skifte bank. Min påstand er imidlertid at det ikke er så enkelt. For min del har jeg lønns- og sparekonto, og boligkreditt. Banken har sikkerhet i mitt hus. Jeg har cirka 100 faste oppdrag for trekk av regninger og betalinger. Jeg er infiltrert i et nettverk som det vil ta måneder å frigjøre seg fra.

Ser vi på konkurransen mellom bankene, er den nokså begrenset. Rentenivået i billigste bank som alle kan søke lån hos (men der ikke alle kan få!), er rundt et halvt prosentpoeng lavere enn hos de store.

Det vi også konstaterer, er at bankene stort sett følger hverandre slavisk når de setter renten opp eller ned. Våre to desidert største banker; DNB og Nordea, økte renten med omtrent samme satser med få dagers mellomrom i mars i år - var renteøkningen avtalt?

Blir vi lurt, eller er det press fra regjeringen?

I annet kvartal hadde DNB alene 840 millioner mer i renteinntekter enn på samme tid året før. Bankene påstår at det er økte krav til sikkerhet og egenkapital som er begrunnelsen for den frekke renteøkningen. Renteøkningen tilsvarer rundt 7500 kroner i økte renteutgifter for et gjennomsnittlig boliglån i 2013.

Norske banker har en buffer med 340 milliarder kroner i egenkapital, og soliditeten er allerede i verdenstoppen. Å øke egenkapitalen er dessuten først og fremst i bankeiernes interesse.

Peter Batta, Huseiernes Landsforbund

Norske banker har en buffer med 340 milliarder kroner i egenkapital, og soliditeten er allerede i verdenstoppen. Å øke egenkapitalen er dessuten først og fremst i bankeiernes interesse - for DNBs del har aksjekursen steget med nær 60 prosent det siste året. Så hvorfor ikke ta overskuddet i en periode for å bygge økt egenkapital, i stedet for å presse penger av gode kunder?

Hva kan vi gjøre sammen?

Huseiernes Landsforbund vil fortsette aksjonen «Rettferdig rente 2013» helt til vi får klarhet i om bankene har juridisk hjemmel for renteøkningene i de inngåtte låneavtaler, basert på den begrunnelse de har gitt – en begrunnelse det virker som om regjeringen ikke er enig i.

Dersom vi mener at bankene har brutt lånevilkårene vil vi ta ut søksmål.

Dersom vi kommer frem til at regjeringen har pålagt bankene å kreve høyere boligrente ved å begrunne dette med behov for økt soliditet i bankene vil vi ty til andre egnede virkemidler. Det nærmer seg et stortingsvalg…