Hopp til innhold
Kronikk

Blåser i helsa

En ting er sikkert: Jeg blir ikke arbeidsledig så lenge Sylvi Listhaug er folkehelseminister.

Sylvi Listhaug

Nei, folk tar ikke alltid de rette valgene for egen helse, skriver kronikkforfatteren, som reagerer på folkehelseministerens uttalelser om at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil.»

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg var så heldig å vokse opp i samme hus som bestefaren min. Han spiste middag med oss nesten hver dag.

«Spis så mye du vil.» sa mamma alltid. «Nei takk, jeg vil ikke spise så mye jeg vil, jeg!» sa bestefar og klappet seg på magen.

Han var en fornuftig mann som hadde forstått at for mye av det gode blir – nettopp – for mye.

Jeg fikk akutt vondt i magen da jeg leste den nye folkehelseministerens uttalelse.

Arbeidsledig?

Som rådgiver i forebyggingsavdelingen i Blå Kors, fikk jeg akutt vondt i magen da jeg leste uttalelsen fra Sylvi Listhaug, vår nye folkehelseminister, om at «Folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt. Det er ingen politisk oppgave å fortelle folk hva de skal og ikke skal.»

«Nå blir jeg arbeidsledig!» tenkte jeg. «Hvordan skal jeg få betalt regningene mine? Hvis alle vet hva som er best, da er jo min jobb totalt overflødig.»

Men så kastet jeg et blikk bort på skjermen. Jeg så alle e-postene i innboksen. Fra pårørende, organisasjoner og politikere som etterspør råd og hjelp for hvordan de kan bedre hverdagen og styrke folkehelsa til sine nærmeste og i sitt nærmiljø.

Slike henvendelser kommer i hopetall, ikke bare til meg, men også til mine kolleger i Blå Kors og andre organisasjoner.

Tåler leveren min at jeg drikker vin til maten hver dag?

Nei, folk tar ikke de rette valgene

Etter drøyt ti år på rusfeltet vet jeg nemlig at folk ikke alltid tar de rette valgene. Folk flest ønsker å velge rett. Men ofte er de ikke sikre på hva som er de helsemessig fornuftige valgene.

Man kan stadig se og lese «gode» råd fra influensere, media og myndigheter om hvilke dietter som trender, hvilken suppekur som får deg inn i bunaden til 17. mai, hvordan du kan bli slank - og samtidig spise og drikke alt du vil.

Man må holde tunga rett i munnen og tenke selv: Er lavkarbo sunt? Bør jeg drikke laktoseredusert melk? Kan gluten skade meg? Tåler leveren min at jeg drikker vin til maten hver dag?
Jeg får mange henvendelser fra folk som har lest undersøkelser i ukepressen og har fått det for seg at det er sunt å drikke rødvin hver dag. «Det er ikke nødvendigvis skadelig», svarer jeg. «Men hovedårsaken til at rødvin er sunt, er de gode egenskapene i drua, og de får du også i deg ved å drikke ett glass druejuice.»

Det er bra at folk spør, men det er trist at folk flest ikke allerede vet svaret.

For sent når valget er tatt

Svært ofte kommer også henvendelser fra pårørende: Ektefeller, foreldre og barn som opplever at noen som står dem nær drikker for mye. Selv om den det gjelder ofte ikke er enig i at han eller hun har et alkoholproblem.

Mange mennesker merker ikke de har tatt feil valg før det har gått hardt utover egen helse, forhold og økonomi.

Ofte blir resultatet av disse valgene utenforskap, ensomhet og et komplekst sykdomsbilde for både den det gjelder og deres nærmeste.

Mange mennesker merker ikke de har tatt feil valg før det har gått hardt utover egen helse, forhold og økonomi.

Ikke overlat alt til den enkelte

For mange av oss er det vanskelig å gjøre som min bestefar og la være å gjøre det som Listhaug kaller å «røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt vi bare vil».

For å gjøre det så enkelt som mulig for oss å gjøre det rette, trenger vi god informasjon om hva som er de sunne valgene å ta.

I tillegg må det tilrettelegges for at det skal være mulig å gjennomføre de helsemessig fornuftige avgjørelsene: Det skal være enkelt å komme seg til svømmehallen, det skal være lys i lysløypa og det skal være steder i nærmiljøet der barn, voksne og eldre kan møtes og ha det hyggelig og sosialt, uten røyk eller alkohol eller usunn mat.

Det er ikke en individuell oppgave å sørge for et sunt, varmt og inkluderende samfunn. Tvert imot er det en politisk oppgave å sørge for at folk har informasjon om hva som er sunt og usunt for de aller fleste av oss, og å tilrettelegge for at folk flest skal ha mulighet til å ta de gode valgene.

Slik det ser ut nå, kan jeg puste lettet ut: Jeg blir ikke arbeidsledig så lenge Listhaug er folkehelseminister.