Alkoholavhengighet er en kronisk sykdom. Folkehelseinstituttet anslår at mellom 175.000 og 350.000 personer i Norge har skadelig bruk eller avhengighet av alkohol.
Folk som er avhengige av alkohol lever 10–15 år kortere enn andre. Årlig dør rundt 300 for tidlig av direkte alkoholeksponering, de fleste etter langvarig høyt forbruk. Alkohol er dermed blant de viktigste risikofaktorene for å dø før fylte 70.
Rundt 10 prosent av oss står for halvparten av alkoholkonsumet, og drikker så mye at det gir stor risiko for helseskade og avhengighet.
Noen har høyt forbruk over tid, men kan fungere i jobb i flere år. Andre holder seg edru i perioder, men ramler ut på grov fyll i flere uker, som personen i en Facebookgruppe:
«Jeg har hatt et alkoholproblem i mange år som har ført til mye skade på meg selv og andre. Vært gjennom diverse misbruksgrupper, men lurte meg selv og andre og trodde jeg var ferdig med å drikke, men visste innerst inne hele tida at jeg kom til å drikke igjen.
Begynte på antabus i fjor for å få dama tilbake, men stoppa etter to piller fordi jeg hadde mere lyst til å drikke. Blir i en fuck-it mode og gir faen i meg selv og om jeg skuffer alle andre. Innbiller meg at det ikke kan skade at jeg drikker, men det blir alltid et helvete jeg angrer på med glattcelle, vold og piss».
Slik skriver «Anonym» på Facebook.
Dette problemet kunne vi redusert om medisiner mot alkoholmisbruk hadde vært på blå resept. Blå resept er systemet som gjør helsehjelp ved kronisk sykdom, utover egenandel, gratis når et visst beløp er nådd. Du får for eksempel medisin på blå resept ved diabetes, astma, pollenallergi, urinlekkasje eller høyt blodtrykk.
I tidlige faser av alkoholavhengighet er det ingen merkbare biologiske funn. Etter langvarig sykdom går alkoholbruken ut over en rekke organer i kroppen, men også familie, venner, jobb, økonomi og samfunnet.
10 år gamle Arild beskriver dette godt. Han forteller hvor trist det er å erkjenne at faren, forbildet hans, som han er så glad i og stolt av, sakte, men sikkert snur og blir til en han skammer deg over.
Mellom 200.000 og 300.000 nordmenn har det som Arilds far.
Heldigvis har vi nå flere metoder til å behandle alkoholavhengighet og til å forebygge de alvorlige sosiale og kroppslige følgene, ikke minst kombinert med medisiner.
Likevel får kun én av ti behandling. Det er mange grunner til det: stigma, skam, hemmeligholdelse, svak motivasjon, kunnskap og økonomi, samt manglende kompetanse hos helsepersonell. Disse grunnene kan det ta tid å få bukt med.
Men ett tiltak kan vi iverksette umiddelbart: Medisiner mot alkoholavhengighet på blå resept.
Knapt noen annen kronisk sykdom med samme alvorlighetsgrad for den enkelte, pårørende og samfunnet er utelatt fra blå resept. Og medisinene som demper alkoholsuget koster hundrevis av kroner.
Sverger man til de gamle medikamentene som gjør deg syk om du rører alkohol, som «Antabus», må du ut med rundt 420 kroner for 100 tabletter.
For de fleste er dette ingen formue. Men mange alkoholavhengige, og særlig dem med det mest alvorlige og langtkommende misbruket, har ofte dårlig økonomi grunnet et marginalt forhold til arbeidslivet, et liv på sosialhjelp, uføretrygd eller minstepensjon – nettopp på grunn av årelangt alvorlig alkoholmisbruk.
Disse gruppene har også andre store helseutgifter, både grunnet alkoholmisbruket og av andre grunner som gjerne faller sammen med alkoholavhengighet (kosthold, fysisk inaktivitet, tobakk, overvekt, risikoatferd, belastende nettverk m.m.).
Medisiner mot alkoholbruk på blå resept er et enkelt grep som kunne gjort det lettere for disse gruppene. Det vil redusere den økonomiske byrden for pasienter som allerede er i en sårbar situasjon. I tillegg vil det gjøre medisinene mer tilgjengelige.
Dermed kan det også oppmuntre flere til å søke hjelp og starte behandling tidligere.
Moralsk vil det bety at vi slutter å diskriminere denne sykdomsgruppen.
