NRK Meny
Kronikk

Bedre om barnevernet

Barnevernet er ferdig med tiden der det eneste svaret var «ingen kommentar». De har endret seg. Det har heldigvis også mediene.

barn

Forholdet mellom barnevernet og pressen har vært vanskelig, skriver kronikkforfatteren.

Foto: NRK

Flere medier har skrevet mye om barnevernet de siste ukene. Mangler påpekes og kritiske spørsmål stilles. Det er all grunn til å takke mediene for dette.

Det er viktig å se på pressens dekning av barnevern. Pressen har et selvstendig ansvar for dette. Men temaet er sentralt også fordi barnevernet er en viktig samfunnsinstitusjon. I barnevernets arbeid finner vi en rekke av velferdsstatens grunnleggende målsettinger realisert. Vi trenger et godt barnevern.

Det er spesielt to ting med pressens dekning av barnevern som er interessante. Det første kommer av at forholdet mellom barnevernet og pressen har vært vanskelig. Barnevernarbeidere har ment at pressen kun interesserte seg for skandaler og at saker som fikk offentlig omtale ikke ble grundig nok presentert.

På den måten, mente mange, ble barnevernet satt i miskreditt, og dets arbeid vanskeliggjort. Barnevernets troverdighet i befolkningen sto i fare. Fra pressehold er det blitt sukket over at barnevernet lukket seg for innsyn. Dette var den instansen som oftest sa «ingen kommentar» når journalisten ringte.

Vekk fra mikrofonstativrollen

Men noe har skjedd. Pressen har endret sin dekning av barnevernet. Den lar seg langt sjeldnere bruke som mikrofonstativ for fortvilte foreldre som påstår at barnevernet har tatt omsorgen for deres barn uten grunn. På åttitallet, og et stykke inn på nittitallet, var dette hoveddelen av dekningen av barnevernet. Barnevernfolk kunne ikke kommentere på grunn av taushetsplikten. Så endret bildet seg, gradvis. Norsk presse gikk i seg selv og bestemte seg for å slutte med denne typen barneverndekning.

Barnevernet var den instansen som oftest sa «ingen kommentar» når journalisten ringte.

Jan Storø, førstelektor

Men også de som jobber i barnevernet har endret sin måte å forholde seg til «motparten» på. De har forsøkt å åpne mer og mer opp, kommentere, være synlige for samfunnet. Det nye idealet innebar blant annet at valget «ingen kommentar» skulle bort fra situasjonen der en journalist ringte en barnevernarbeider.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

En av «oss»

Det andre interessante ligger i hvordan saksområdet dekkes nå. Denne høstens pressedekning om barnevernet er annerledes. Journalistene har i langt større grad sett på barnevernet som system. Deres stoff er ikke mindre kritisk. Kanskje tvert i mot. Men søkelyset rettes mer mot mangler og feil i barnevernet som samfunnsinstitusjon og mot dets rammevilkår og ressurser. Det som dessuten slår en er at pressen her har gått langt grundigere og mer målrettet inn i oppgaven å belyse barnevernsystemet som del av velferdsstaten.

Medienes stoff er ikke mindre kritisk. Kanskje tvert i mot.

Jan Storø, førstelektor

NRK har for eksempel kjørt en kritisk artikkelserie på sine nettsider under overskriften «Her svikter Norge», der blant annet barnevernet gjennomgås. Overskriften gir et klart signal om at barnevernet er «oss». Det er en av våre tjenester som ikke er god nok. Dette er et grep som vekker positiv gjenklang hos barnevernsarbeidere. Det er stor forskjell på å bli oppfattet som «dem», og som «oss».

Verdige posisjoner

Også i disse oppslagene møter vi enkeltmennesker og familier, slik vi også så i Aftenpostens hovedoppslag 1. juledag. Men de gir sitt bidrag til å underbygge det systemkritiske, de framstår langt sjeldnere som de personlig forurettede, hevngjerrige.

Det er ingen tvil om at journalistene har bidratt til at de har fått ta slike roller. At også de, selv i sin fortvilelse, kan komme med bidrag til endringer, er viktig. Det gir mulighet for verdige posisjoner i det offentlige søkelyset.

Disse endringene er dramatiske. Til det bedre.